La vida después de Peru

ya vengo!!

2010-01-15T15:38:00.004+01:00

ok, ok, iba a escribir de mi vida como estudiante, pero lo hare mas tarde. justo estan comenzando mis clases despues de las vacasiones. el lunes comenzare de verdad. voy a tener clases de historia y politicos de america latina (en español :S) y de la gramatica y fonetica español.

lo que mas queria contarles es: ya vengo!!! estan pedidos mis pasajes a Peru. viajamos de Bergen, yo, Thea y Kristine, el 18 de Marzo. me quedare unos tres semanas. creo q la primera semana la pasare en Lima y despues de unos 9-10 dias, me voy a la selva, a Iquitos para visitar a mis amigos q viven alla. estoy muy emicionada por poder irme a verles de nuevo, les extraño mucho.

lamentablemente no vamos a poder viajar a Bolivia, pero lo haremos un dia :)

pronto escribire de mis vacaciones (q las he pasado muy bien con mi familia y mis amigos) y de la vida estudiante...

nos vemos <3

2009-11-11T12:28:00.003+01:00

proximamente: La vida estudiante... una historia medio aburrida jaja

Kristin på landet: Kristin en el campo

2009-10-07T18:53:00.007+02:00

en herlig langhelg på besøk hos mamma og pappa på landet. sol og fint vær, soppturer, epplehøsting, grise- og hønsefôring, yahtzee spilling og masse god mat = verdens beste feriested.

un fin hermoso visitando mis padres en el campo. hacia sol q me ha gustado mucho porque aka en Bergen solo esta lluviendo. fui con mis padres buscando seta en el bosque, cosechamos las manzanas, pensamos el chancho y las gallinas con nombres de politicos y jugabamos yahtzee por las noches. el ultimo dia fui con una amiga montando en el bosque. fue muy divertido, los caballos querian competir corriendo :) abajo hay unas fotos:

mi papa con el chancho
su caballo de la vecina

regresando ddespues de un dia en el bosque cazando alces (foto abajo)

cazando alces da mucho hambre: aka estoy asando mis salchichas en la hoguera, jiji:)

en una montaña en el bosque, solita :)

lasta para ir a cazar :)

cosechando manzanas. las malogrados los damos al chanchito :)

las gallinas y el gallo con nombres de politicos noruegos. el gallo se llama Jonas (de Jonas Gahr Støre, el ministro de Relaciones Exteriores)

el dia final, montando con mi amiga :)

extrañando Peru

2009-09-13T13:12:00.004+02:00

Intentando a leer filosofia me pongo pensando en Peru.

Ayer estuve ordenando mis fotos y casi me compre pasajes a Peru por extrañarles tanto.

pero no se puede...

aparte de eso, estoy bien en Bergen. hace sol (por primera vez?) y es domingo (en noruega significa q nadien trabajan) :)

Sigo estudiando, casi terminando una materia asi que me quedo con 2 mas, antropologia social y filosofia.

septiembre es un mes muy aburrido en Bergen... esta lluviedno mucho, tenemos mucho que hacer en la universidad y no pasa nada interesante. Por eso he aprendido a tejir con Thea y Kristine jaja.

en octubre espero poder viajar a kristiansand para cazar alces con mis padres y el equipo de viejitos del campo :) si lo hago, agregare fotos en el blog :)

por fin...

2009-08-20T23:08:00.005+02:00

hace tiempo he dicho que comensare escribir en mi blog en castellano. ahora.... :)

a ustedes, mis amigos peruanos, mis compañeros de trabajo (q tambien son mis amigos) y a mi querida familia paruana, les quiero decir q les quiero mucho y les extraño. quisiera escribirles un montòn de correos, pero siempre me distraen otras cosas mas ca, y tambien, mi español no es muy bueno.. pero ya. estoy escribiendo (a las 12 de la noche :)

Lleguè a Noruega el 1 de mayo. me habia olvidado el frio q hace en noruega en primavera, pero hacia mucho sol. tuve 4 dias perfectos con mi familia y de alla me fue a Hald para terminar mis estudios (6 semanas). vi a mi familia y a mis amigos casi todos los fines. comenzè a correr y entrenar de nuevo (hurra, ya tengo mi bosque:).
pasè el verano trabajando mucho , disfrutando el sol, saliendo con mis amigos... estuve mucho tiempo en la casa ddel campo donde viven mis papa, pero vivi en la ciudad con mi herman(it)o y mi hermana mayor.

el 7 de agusto me fui de Kristiansand a Bergen (otra ciudad mas al norte, en la costa, un poco mas grande q kristiansand) el viaje fue hermoso, nunca habia visto estas partes de mi pais.
mi papa me ha ayudado a instalarme en mi departamento, o sea, mi cuarto (estoy compartiendo el baño y la cocina con 3 mas chicas). gracias a el ya tengo muebles (los muebles de IKEA son dificiles a construir).

estoy viviendo sola de nuevo y me gusta :)
me gusta mi casa, la ciudad (aunque no me gusta el tiempo,siempre esta lluviendo), la gente y la universidad. estoy estudiando en la Universidad de Bergen, estudios latinoemaricanos. en 2 años puedo estudiar 6 o 12 meses afuera de Noruega. creo q me voy a un pais ca de peru para poder visitarles. igual, voy a visitar a peru antes, si puedo ahorrar suficiente.
bueno, tengo un montòn de libros q debo leer y tareas a terminar (o comensar... :P)
sigo escribiendo otro dia sobra la vida. abajo hay fotos. pondrè mas...
espero q a vezes me escriben (quiero saber de ustedes) o q me dejen sus comentarios en el blog.
les quiero mucho.
<3 kristin aka la vikinguita :)

ny hjemby

2009-08-10T17:15:00.003+02:00

Det er rart å ha reist verden rundt og likevel ikke ha sett mer enn en brøkdel av sitt eget land.

Da jeg kjørte til Bergen, fredag, langs sørfjorden med stadig utsikt til folgefonna, gikk det opp for meg at min neste reise må være i Norge. For et fantastisk land vi har!

Når det er sagt... Jeg har fått meg en ny hjemby: Bergen. Etter flere timeslange runder på ikea og mye sammenskruing (takk Pappa) har jeg nå kommet i orden. er stort sett fornøyd med alt; rommet mitt, nabolaget, naboene, utsikten fra forkostbordet, beliggenhet og været (utrolig nok hatt mest sol).

Nå gleder jeg meg til oppstart ved universitetet (i morgen alt) og fadderuka. Skal bli spennende med nye venner og studier.

Kristin i Peru får vel bli Kristin i Bergen fra nå av :)

Mer fra livet i Bergen kommer ...

slutt

2009-06-14T19:02:00.002+02:00

Det nærmer seg to måneder siden jeg kom hjem fra Peru. Tia har gått fryktelig fort de siste 6 ukene med vårkurs på Hald. torsdag kveld sa jeg farvel til alle mine internasjonale (og norske) venner og satte kursen mot kr.sand. det var rart og litt trist å tenke på at mange av dem kommer jeg aldri til å se igjen, men jeg er utrolig glad for å ha blitt kjent med dem.
etter et år på Hald sitter jeg igjen med nye kunnskaper, erfaringer og engasjement, gode minner og venner for livet.
Takk !

kultursjokk...i Norge!

2009-05-21T20:33:00.007+02:00

I Peru fikk jeg aldri det beryktede kultursjokket. visst var det forskjeller og ting jeg ikke likte, men jeg tror det faktum at jeg var så innstilt på at alle vanskeligheter var læring gjorde at kultursjokket aldri kom. takket være gode forberedelser på Hald før utreise og på infieldkurset i januar, ble alle mulige faresignaler raskt oppdaget og nedkjempet på kort tid...

da jeg kom hjem til Norge derimot, ble overgangen heller overveldende. jeg hadde selvfølgelig glorifisert min egen kultur og mitt eget folk i løpet av den tiden jeg var borte. det er ofte slik med noe/noen man savner; man husker bare det positive. i alle fall er det slik for meg, så da jeg kom hjem fikk jeg en litt ubehagelig overraskelse.

nei, alle nordmenn er ikke bare blide og hyggelige,

nei, gjennomsnittsungdommen bryr seg katta om resten av verden,

nei, det er ikke varmt i begynnelsen av mai,

ja, vi er ekskluderende overfor innvandrere,

nei, bussen kommer ikke ofte, og den koste flesk,

ja, alt er dyrt

nei, alle vennene mine er ikke i kristiansand lenger...

lista over skuffelser er lang, og det å se sannheten i øynene etter å ha kjempet så lenge for å innbille meg at nordmenn generelt er imøtekommende, gjestfrie og fordomsfrie, var tungt...

Det positive, det er alltid en positiv side av saken , er at jeg ikke lenge følger den samme strømmen som alle andre. jeg ser ting jeg før ikke ville lagt merke til, og jeg har muligheten til å gjøre en forskjell.

tirsdag hadde jeg og kristine 5 foredrag for 5 tiendeklasser på oddemarka ungdomsskole.

vi er alt igang, og det samme gjelder resten av Hald studentene :)

hva gjør vi nå da?

2009-05-08T14:41:00.003+02:00

Etter en litt lang flytur ved siden av en kroat som var veldig glad i alkohol, 7 timer på føyplassen i Amsterdam, en kort, men følelsesladet flytur til Kjevik og en enda kortere biltur til Lund, var det klart for mammas hjemmelagede rundstykker og Tine melk :)

Hadde noen dager til å besøke kattunger og høner på landet og treffe familie og venner, før jeg på mandag pakket kofferten igjen og dro til Hald i Mandal.

ordentlig gøy å treffe igjen alle de andre norske som har vært ute og alle de internasjonale studentene som har vært utplassert i norge.

vi hadde mye å snakke om, og det var herlig med en fin liten hyttetur med de norske Act Nowerne fra mandag til onsdag før undervisningen begynte på ordentlig dagen etter.

nå har jeg noen uker her i mandal, men med hjemreiseuke fra 15 til 24 mai.

Denne helga får jeg besøk av ei venninne fra Peru, det skal bli bra å få snakket litt spansk igjen.

(solnedgang på voreland)

hva bloggen anngår, blir det rapporter fra hald og deretter får vi se... kanskje en "Kristin etter Peru" blogg? mye er forandret og kanskje jeg har mer på hjertet framover... :)

(kattungene på landet)

farvel Peru

2009-04-29T21:04:00.002+02:00

Etter en masse avskjedsfester, fine ord og takketaler er det nå på tide å pakke kofferten og sette kursen hjemover. flyet går om 3 timer og jeg grugleder meg. gleder meg til å se venner og familie, gruer meg til å reise fra venner og familie. framtiden vil vise om jeg noensinne kommer tilbake, men kjenner jeg meg rett, må jeg nok det. peru har lært meg mye og jeg er utrolig takknemlig for mine 7 måneder her.
gracias a todos mis amigos y a mi familia peruana, les quiero mucho.
nunca les olvidaré.
nos vemos en unos años <3

gjennbruk

2009-04-24T16:30:00.005+02:00

Siden jeg var klar over at bagasjegrensen er 20 kg og kofferten min har begrenset med plass, valgte jeg, da jeg pakket før jeg dro til peru, å pakke klær jeg kunne legge igjen før tilbakereisen.

Da jeg på onsdag møtte opp på jobb med en søppelsekk og flere bæreposer med klær og ting var det jubel i jentegjengen. ikke et plagg lå igjen da alt var prøvd og fordelt. mange stilte gladelig opp til catwalk :

fint å se hvor mye glede resteklærne mine kan skape....

så lite tid...

2009-04-20T02:19:00.003+02:00

så lite tid, så mye å rekke... det er sånn det føles å vite at jeg har 10 dager igjen i peru.
ungene på jobb kommenterer stadig at jeg skal reise snart, eller om jeg ikke heller bare kan bli igjen. må innrømme det er en fristende tanke.
går med en stadig følelse av at tiden løper fra meg. denne uken har jeg passet på å være på jobb så lenge som mulig hver dag, og noen dager har det blitt fryktelig seint.
som en avskjedsgave til barna arrangerte vi en overnatting og kinonatt fra lørdag til søndag der alle som hadde tillatelse fra forreldrene kunne komme og overnatte i ungdomshuset, se film og bilder fra det sisste halve året på lærret (samt noen klassiske grøssere utover natta) og sove på turnmattene. ungene var kjempebegeistret for muligheten, som de fleste av dem aldri har hatt før. det ble en natt med lite (og for min del ingen) søvn og mye fnising og kjasing. hadde kjøpt inn 6 poser popcorn, masse chips og brus, 70 horn med pålegg, frukt og kjeks osv, i tillegg til en stor sjokoladekake jeg hadde bakt i annledning ruths 16 års dag. alt var slukt da barna tustet hjem i 7-8 tiden søndag morgen, trøtte og slitne, men kjempe fornøyde.
for min del ble det vasking og rydding og derretter 2 og en halv times bussing før jeg kunne hoppe i dusjen og sove noen stakkarslige timer før startkampen på vglive.no.
absolutt verdt bryet, pengene og søvnmangelen å se hvor gøy ungene har det, få haugevis av takknemlige klemmer fra barna og fra foreldre som ser hvor mye glede barnet deres har av lek, læring og sosialt samvær i trygge omgivelser under oppsyn av noen som bryr seg.
for meg har oppveksten vært full av slike muligheter, men for ungene i pachacutec er det ingen som kommer til å ta dem med på hverken overnatting på skolebiblioteket, speiderleir, klassetur eller langt mindre til nabolandet på helgetur til badeland.
jeg føler meg heldig og glad for å kunne være med på å utvide mulighetene deres, og skulle ønske jeg kunne vært lenger for å gi dem flere.
jeg gruer meg til å reise fra ungene mine...

besøk, machu picchu og jungeltur

2009-04-12T03:21:00.015+02:00

Etter mange måneders ventetid stod jeg torsdag 2. april endelig klar på Jose chaves flyplass i Lima for å hente lillebror, nila og lassa. Hurra!

den første dagen gikk med til å sjekke ut nabolaget og besøke jobben min.

dagen etter, tidlig lørdag morgen, dro vi til Cusco. merket høydeforskjellen men heldigvis ble ingen syke. søndagen hadde vi en morsom turistsightseeing med en guide som snakket engelsk misstenkelig like Borat. Hoppet av turbussen i Ollantaytambo, hvor vi fikk noen tier til å handle og spise før toget gikk til Aguas Calientes, byen ved foten av Machu Picchu, hvor vi skulle sove. tidlig mandag morgen, kl 04, 15 for å være eksakt, stod vi opp for å være blandt de første på Machu Picchu, og for å få sjansen til å klatre opp på Waynapicchu (den toppen man ser bak på bildet. her drev inkaene astronomi osv).

Vi var utrolig heldige mad timingen. fikk besteget Waynapicchu, sett alt vi ville på Machu Picchu, og kommet oss ned og inn på en restaurant før det fine været måtte vike for noen tunge regnskyer.

dagens leksjon: det lønner seg å stå tidlig opp :)

På Waynapicchu

lamaer er morro. peruBorat lærte oss forskjellen på lama og alpakka. lama er større, med lengre hals. dette er altså lama. så vet dere det...

hadde en natt til i cusco og så dro vi til jungelen, nærmere bestemt Puerto Maldonado, ikke så langt fra grensa til Bolovia.

onsdagen var vi på heldags jungeltur. begynte med noen fine timer nedover elva. hadde med oss en koselig guide og en jente vi anntok var guidelærling eller noe slikt. besøkte et reddningssenter for dyr, hvor de tok inn skadede eller mishandlede dyr fra jungelen, behandlet dem, og forberedet dem på å bli satt fri.

de hadde masse aper i forskjellige farger og fassonger, fugler, panther og andre små kattedyr, tapirer, skilpadder og en rekke andre rare dyr jeg ikke vet navnet på.

jungelturen tok en interessant og overraskende vending da guiden plutselig stoppet ved et lite tårn og en slags vaierstige som førte opp til et kjempehøyt tre. "her skal vi opp" sa han, og lot meg gå først.

det at vi måtte gå med minst ti meters mellomrom gav meg ikke akkurat mer tro på at de stusslige sakene vi gikk på ikke ville falle sammen, og vi ende opp på bunnen av regnskogen, som var full av vann og sikkert masse giftige slanger og edderkopper. huff.

da vi endelig hadde gått de 90 metrene og kommet oss 42 meter over bakken endte vi opp i en slags trehytte, med en fantastisk utsikt.

trygt nede på bakken igjen, "broa/stigen" sett nedenifra.

klatringen av denne hadde kunnet måle seg med syklingen av dødsveien hadde den bare ikke vært så kort (viser til tidligere innlegg om dødsveien)

utsikten fra et tårn ved elva.

den søte apen som lagde koselyder når jeg klødde den på magen :)

lianer i jungelen, sett fra trehytta

torsdag kom vi tilbake til lima, litt slitne, men veldig fornøyde og glade, og så gjenstod bare litt sightseeing med meg som guide i sentrum og miraflores, testing av typiske retter og å slappe av de siste dagene. tuuusen takk mamma og pappa <3>

viking paa kjoekkenet

2009-03-30T19:05:00.002+02:00

Paa fredag hadde jeg som prosjekt aa bake en sjokoladekake, norsk versjon, da kaker i peru er betegnelse for noe klissete, fargerikt (ofte neonfarger) og meget estoffsmakende.i tillegg hadde jeg tenkt aa lage meg en smoothie av fersk mango og joghurt.... planen var ordentlig god. resultatet en smule grisete.
foerst puttet jeg ingrediensene til smoothien i mixeren, og skrudde paa. her er det en liten vri med aa holde kontakten i riktig rettning for at den skal fungere. det saa ganske bra ut de foerste sekundene, men saa gikk det opp for meg at det lakk under.. dum som jeg var skulle jeg bare loefte paa beholderen for aa se hva som skjedde.. bunnen falt av og med et stort plopp, datt ogsaa smoothien ut over hele kjoekkenbenken. jeg blir litt forvirret og loefter paa mixeren, slik at kontakten beveger seg, mixeren skrur seg paa og spruter resten av smoothien utover hele kjoekkenet.
det ble en himla vaskejobb... imens hadde jeg glemt kaka som stod i ovnen, og da jeg endelig kom paa den, oppdaget jeg at jeg kanskje hadde fylt forma liiitt for mye. deigen bokstavlig talt rant ut og ned i bunnen av (gass)komfyren saa det luktet meeget svidd fra hullene der flammen kommer opp. maatte stoppe hele stekeprosessen for aa vaske rister og ovn og skrape ut deigrester. det tok sin tid, men da det var gjort, kunne kaka settes inn igjen (etter en liten innholdsredusering i forma, som jeg gladelig spiste) og stekes noen 20 minutter til, foer den ble tatt ut, litt stygg, men veldig god.
det ble ingen smoothie, men kaka, som jeg bakte til sjef natalias bursdagsfest, ble en kjempesuksess, og har fatt i oppdrag aa lage en ny en til neste bursdag.
bare flaks at ingen kom hjem foer etter jeg hadde vasket kjoekkenet :)

endelig en vinner!

2009-03-27T15:08:00.003+01:00

Natuchips fra Frito Lays vinner chipstesten på overtid :

Da vi hadde chipstesten for noen uker siden, var vi så klønete å utelate en...

noen dager senere da vi skulle i bursdag hos Erik og Christina, kom vi over den, og måtte prøve. kan hende det var manglende overdose som gjorde at den falt så godt i smak hos samtlige, men i alle fall bestemte vi oss for å kåre den som vinner.

1.10 soles= mindre enn 3 kroner, og denne chipsen er din. laget av herlig camote, og smaker søtt og litt salt samtidig. herlig....

terning: 6

travel måned...

2009-03-26T13:05:00.003+01:00

hei dere. nå sjekket jeg bloggen min for første gang siden siste innlegg, og det gikk opp for meg at jeg har skrevet fryktelig lite denne måneden. mars er nest siste måneden i oppholdet, og jeg ser til min skrekk at det bare er 34 dager igjen (!). halvårsoppgaver skal leveres inn før april, og bokrapporter, pensumlesing og reiseledervirksomhet (lillebror ++ kommer på besøk om en uke!) har fått førsteprioritet, mens bloggen har blitt glemt. benytter nå noen ledige frokostsekunder før jobb til å komme med litt nytt fra de siste ukene.

siden sist har dette skjedd:

#vi har hatt 7 års jubileum med Tierra de Niños. gruppa spilte og masse fine taler.

#jeg har vært ute en kveld og danset (forsøkt) salsa

#jeg har sittet timesvis foran pcen for å skrive borapport og oppgave, stadig distrahert av facebook og mail fra venner og familie

#jeg har truffet Thea og Kristine masse, laget god mat og hatt P&P kvelder

#jeg har vært på litt joggeturer om morgenene

#de engelske volentørene har reist hjem, og en fersk gruppe annkom for få dager siden

#Lillebror har blitt 17 !

#jeg har bestilt flybilletter og hotel til jeg får besøk fra norge og gleder meg veldig.

#vi har hatt avslutting for sommeraktivitetene (se noen bilder under) og besøk av litt norske strømmestiftelsen folk, hvor jeg har fungert som tolk (også noen bilder)

besøk av Geir i CJP

hjertevenn Jhoan har fått låne Geirs kamera...

hjertevenn Irene på stylter under avsluttningsshowetvår nyimporterte capoeira lærer fra La Restinga i Iquitos, Roy

ungene gjør seg klare til å ta en runde i Pachacutec på stylter på 1 og 1,5 meter.

Escape from the sand

2009-03-09T17:08:00.005+01:00

Loerdag fikk musikkgruppa fra CJP et lite avbrekk fra de evige sanddynene i Pachacutec. vi dro til en stor park i Lima sentrum for aa oeve sammen med CIJAC gruppa. i annledning Tierra de Niños´7aars jubileum skal de spille paa jubileumsmiddagen til onsdag.

Ledet av Fabián annkom guttene (og Ruth) glade og fornoeyde, fulle av energi og selvfoelgelig, noen timer for seint.

her er CJP gjengen foran et lysthus i parken.

Etter en liten rundtur i parken dro vi for aa finne et sted aa spise hvor Jose, sjef for ungdomsprosjektet i Pachacutec, stod for betalingen, noe som ikke er uvanlig. Jose, skuespiller og tidligere godt betalt, jobber dobbelt saa mye som han faar betalt for og tjener halvparten av det han burde. han er hoeyt respektert blandt ungene, veldig glad i dem og toemmer til stadighet sin egen lomme for aa kjoepe ting til barna, som knebeskyttere, vann osv... som ikke prosjektet har raad til.

Etter en lang lunch dro vi for aa kjoepe isen jeg hadde lovet guttene til dessert. paa veien fant vi en marineraoppvisning (typisk dans fra peru) som vi saa litt paa. Mens vi ventet paa CIJAC slang vi oss i skyggen i parken og slappet av med isen :)
Da de endelig dukket opp, hadde vi en fin friluftsoevelse med publikum.

Det er ikke ofte barne er i byen, og da klokka naermet seg 5 og tid for aa dra, var det faa som hadde lyst til aa sette kursen for Pachacutec.

chips-test

2009-03-01T04:21:00.007+01:00

helt siden jeg kom til peru og fikk se alle de tusen forskjellige typene chips har jeg hatt en drøm om å lage en chips-test til bloggen. Etter kveldens taco fikk vi det til:)

her er test-panelet:
fra venstre; Thea, Claudia, Meg og Kristine

Vi startet ved godt mot. 25 chips skulle testes, og ennå hadde jeg ikke fått med meg mer enn halvparten fra butikkhyllene. takk og pris for mini-poser...

1: mr.chips-papas naturales: mangla salt og litt kjedelig terning: 4

2: mr.chips-palosolocos sterk: sterk ja, det var den. komentar på at den smakte fett med chilli ... terning: 2

3: mr.chips yoquiero mantequilla (=jeg vil ha smør) : lukta og smakte blææærk... terning: 2 (!?)

4: mr.chips yoquiero queso (=jeg vil ha ost): samme som forrige med et hint av muggen ost terning: 2

5: mr.chips fullmix: mangla smak som de andre mr.chipsene. terning: 3

6: mr.chips papas nativas: gode, sunne og peruanske. mangler smak og salt terning: 4

7: mr.chips palocos ost/smør: null smak/vonde terning: 3 (2?)

8: mr.chips krydder og pepper: smakte definnitivt pepper. men ellers lite smak. terning: 4

9: mr.chips orale: gode... smak.. tortilla og mais. enighet her: terning: 5

10: chifles repike: bananchips.. vanskelig å åpne(= minus)smaker fett men hint av gammel banan terning: 2

11: gelce banana chips:også her litt problemer med åpning av pose.. (bananchips problem?) + for naturlig og uten colesterol, minus for lite smak terning: 3

12: Lays chicharon "natural": haha, bilde av gris på posen. smaker ikke godt og ser ut som fett med luftbobler. kristine mener det smaker plast. vi andre sier oss enig

terning: er 0 mulig? hvis ikke: 1

13: gelce dulcesitas: ganske gode bananchips. søte og litt banansmak også. terning: 4

14: gelce veggie mix: yuca, camote og banan chips. ganske gode. søte terning: 5 (minus)

15: gourmet inca corn: sprøe (i overkant) kjempemais med chilli. kristin liker ikke. thea og kristine liker. kristin mener de er gale i hodet. møtes på terning: 3

16: milys camotechips: thea klapper når denne dras opp av posen. det var en bommert. denne smaker ikke mye godt. blandt annet blir ord som såpe og rosiner nevnt. urk... terning: 2

17: lays doritos: nam nam nam... tortillachips med stil. her er alle enige om terining: 5

18: papi ricas: naturlige du liksom... ærk og usj. og værre enn smaken.. de kommer med medfølgende majonespakke i posen... det ble sannelig ikke bedre med majones på (ja, jeg testa) terning: 1 eller 0 eller hva man kan gi som er lavest.

19: karin trixs: for et rart navn.. thea er som vanlig mye mer positiv enn meg og mener den er spiselig... jeg syns den smaker ekkelt. terning: 3 (/2)

20: los cuates picante: nam, nesten på høyde med doritosene til lays, men med liiitt mye salt... fortsatt... terning: 5

21: crikets chifle (chifle betyr bananchips): her kommer det en stor rap fra en meget sliten chipstester som helst ikke vil smake mer av noe...

denne var både kjedelig og vond samtidig. terning: 2

22: gelce yuquita: yucachips ... nok en vanskelig pose fra gelce... lover ikke bra. en smakløs chips terning: 2

23: milys yoquitas: nok en smakløs chips.. hvorfor slår ikke disse chipsfabrikkene seg sammen og kaller seg "the smakløs chips company"? terning: 1 !!

etter nr 23 har jeg stort behov for å svelge ned alle de vonde chipsene med et glass inka cola. der snakker vi søt brus...

24: pringles original. finally some flavor... ikke alle er enige her. thea er for en gangs skyld negativ og jeg er meeget positiv, og tar gladelig noen ekstra smaksprøver. både salt nok og feit nok :) terning: 4 (pga en viss uenighet her)

25: Lays clasicas: trodde jeg hadde spart den beste til slutt. der tok jeg feil. muligens fordi vi var så fryktelig lei av chips, men denne smakte altså lite og skuffende. bedre etter noen munnfuller, men likevel skuffende. litt ettersmak av peanøtt mener kristine. jo kanskje?
terning: 3

konklusjon:
1:jeg er kvalm og kommer ikke til å spise chips på en god stund...
2:sørlandschips er sannelig godt. skal heller aldri klage på maarud eller kims igjen.
3:i Peru er det safest å gå for tortillachipsen.

thea og kristine viser fram taperne...

ja folkens... da vet dere hva dere IKKE skal hamtre i Peru.

steike å fort det går...

2009-02-26T17:53:00.003+01:00

det er to måneder til jeg reiser hjem... er ikke helt sikker på om jeg er klar for det ennå.

jeg gleder meg til hver nye dag på jobb.

engelskkursene med fabian intensiveres siden han er bekreftet utvalgt haldstudent 2010.

jeg blir mer og mer glad i Ventanilla gjengen

det dukker stadig opp nye venner og nye muligheter i Lima.

for hver dag blir barna tryggere på meg og jeg på dem.

her om dagen hadde vi besøk av en gruppe frivillige toalettbyggere fra england som gjerne ville komme på besøk noen dager før de reiser hjem om en måned.

Ruth har begynt på et rimelig dødfødt prosjekt om å lære seg norsk og begynte rett på boka "livsviktige spørsmål" av nicky gumble

tia går fryktelig fort!

stoler du på meg?

2009-02-20T16:51:00.004+01:00

vi har ikke de beste forholdene for å øve på sancos, men vi har de beste instruktørene... man
finner ikke bedre instruktør enn en ivrig kar som nettopp har lært det selv.

Å kunne gå på sancos handler om å stole på seg selv og personen som hjelper deg. det fremmer selvtillitt hos barna. det stolte smilet hos en 5åring som nettopp har behersket sine sancos alene for første gang er uvurderlig.

stoler du på meg?

takk til Britt Rosenvold

2009-02-16T16:24:00.006+01:00

Vil bare benytte anledningen mens jeg fortsatt er i bloggskrivingsperioden min,
til å takke min gamle spansklærer Britt Rosenvold.

tusen takk for at du holdt ut med meg i 3 år,
jeg har sannelig fått nytte av alt jeg har lært:)

Nå er det meg som er lærer...

Gleder meg til å komme på katta og holde seriøse foredrag om utdanning og bistand i mai.

stanken av død hund

2009-02-13T18:49:00.003+01:00

Fra tid til annen (eller la oss heller si: stadig vekk), når vi kjører gjennom Pachacutec på vei til casa juvenil, passerer vi steder hvor det lukter fryktelig fryktelig vondt. det er som å kjøre inn i en liten boble med en stank jeg ikke kan si jeg gjennkjenner som noe jeg har vært borte i i Norge.
I dag fikk jeg svaret på hvorfor: "det er vel bare en død hund som ligger å soler seg"...

Bilder

2009-02-13T01:47:00.011+01:00

her kommer noen bilder fra de siste ukene. engelskundervisningen er vi godt igang med, selv om de syns det er litt vanskelig å konsentrere seg til tider. hjelper godt med noen bokstavsanger på engelsk akkompagnert av gitarlæreren som ivrig deltar i engelsktimene.

til venstre: gitarlærer Erico.

blir gjerne endel tulling innimellom klassene. Her driver jeg møngisvandring med pochi, cirkuslæeren vår. slår aldri feil...

i helgene blir det fort en strandtur hvis det ikke er for varmt. her fra en strand jeg holdt ut en hel time på.

jhoan og irene blir snart å finne på http://www.hjertevenn.no/. her er de igang med å få på deg styltene sine, noe de klarer fint selv med tanke på at de er blandt dem som har vært med i prosjektet lenst.

Fabian: 19 år og president i casa juvenil Pachacutec (ungdomshuset). muligens å finne på Hald Internasjonale Senter i 2010.

sjekk ut fregnene...

sånn går det når man tilbringer dagene i Pachacutec.

Sånn er det her...

2009-02-01T18:48:00.007+01:00

"her er en ball. spill volleyball!"
- en vanlig gymtime for elever i offentlig skole i Peru.

Jeg skal ha den første volleyballøvelsen med en jentegjeng på ca 30 stk i alderen 10 til 17 år. jeg stiller dem opp på en rekke og begynner med å forklare hva vi skal trene på i dag. Jentene har problemer med å konsentrere seg og forstår ikke hvorfor vi ikke bare kan begynne å spille. jeg sier de skal være stille og følge med når jeg viser innhopp, sats og smash. etter å ha forklart og vist flere ganger ber jeg jentene gjenta øvelsen 10 ganger for å få det inn. de fniser, ler eller stirrer i bakken. noen få prøver seg og de andre fniser enda mer. etter å ha demonstrert sammen med hver og en for å få dem til å gjøre det, går vi over til å stille oss i to rekker, en på hver side av nettet, for å øve på det vi har lært, denne gangen med ball. jentene bommer og bommer og klager på dårlige opplegg, for høyt nett eller vinden.
etter å ha øvd slagteknikk i grupper i ca 10 minutter begynner klagingen å bli høylytt igjen... "hvorfor kan vi ikke bare spille?". jeg ber den mest høylydte av jentene om å vise meg det vi har lært i dag, og hun spankulerer arrogant fram for å smashe en ball hun får fint lagt opp. hun gjør alt slik hun selv ønsker og bommer totalt. "ser du" sier hun "dette er teit, hvorfor kan vi ikke bare spille?" jeg spør henne rolig om hvordan hun har tenkt å klare smashen mens hun er midt i et spill når hun ikke klarer et perfekt opplegg på trening. jenta tenker en stund, og så snur hun på hælene og går tilbake til sin gruppe for å trene på slag...

poenget er ikke at jentene var dumme eller uintelligente fordi de ikke forstod at man må trene teknikk for å bli flinkere i en sport. hvordan skal de vite det når ingen har fortalt dem det før? på skolen får de en ball og beskjed om å bruke den. hvordan skal de da forstå poenget med å repetere øvelsene for å lære dem ordentlig?
det nytter ikke å gi barna en bok og be dem å lese den uten å lære dem bokstavene først. slik er det her...en ny undersøkelse i Peru viser at 8 av 10 barn ikke forstår det de leser. landet ligger nederst på verdensbasis når det gjelder lese- og skriveferdigheter.

på samme måte: hvordan skal det nytte å lære barna at de må vaske hendene når de ikke har vann å vaske dem i?

Sånn er det her... her trengs det mye hjelp.

tanker fra en annen verden

2009-01-31T05:46:00.003+01:00

Gjennoppdaget ved en tilfeldighet et dikt jeg skrev i lekse i 9 klasse, og fant ut at det skulle legges ut på bloggen. har tenkt endel på ting som skjer rundt i verden. det er vanskelig å forstå at noen uenigheter og kulturforskjeller kan skape så mye smerte og tap.

Krig

En seirende kriger
etter et slag
han hjalp sin stamme
fra nederlag

En seirende kriger
etter et slag
en trist man
fra det vinnende lag

En seirende kriger
etter et slag
der tusener møtte
sin dommedag

-kristin

En dag på jobb...

2009-01-23T02:08:00.003+01:00

dagene på jobb er aldri like, så å fortelle om "en vanlig dag" er umulig. derfor har jeg bestemt meg for å fortelle om onsdag :)
klarer for første gang i peru, å komme meg opp 6 30 for å løpe i parken. herlig og forfriskende. om morgenen er parken full av treningsglade mennesker og ikke så avskrekkende som om dagen. etter en rask dusj har jeg god tid til frokost.
kl 8 30 tuter det i et bilhorn utenfor. "my ride has arrived"... på vei til jobb plukker den litt medtatte jobbcombien opp en rekke kontorfolk fra hovedkontoret i Villa el Salvador.
i halv ti tiden er vi framme og jeg takker for turen og drar til fots til CIJAC (casa juvenil infantil de arte y cultura) to kvartaler unna. jeg runder hjørnet og befinner meg plutselig i et mylder av barn. over 80 stk i alderen 6 til 12/13 år. de deles i grupper etter alder og får med seg noen promotører hver. promotørene er tidligere CIJAC deltakere som nå hjelper til som ledere. hver gruppe begynner på hver sin aktivitet, og etter ca 45 min bytter de. jeg hjelper til på gruppa 10-11 år, og når vi avslutter kl 11 30 har vi vært gjennom teater, dans, musikk og sancos (tidligere viste stylter). jeg er meget sliten etter sistnevnte aktivitet (der barna må løftes og støttes mye) så jeg setter meg i skyggen og betrakter de utrettelige gutta som spiller fotball.
før lunsj samles alle promotørene og lederne av aktivitetene for å snakke om dagens foreløp og hva som kan forbedres, en prosess som varer ca en time.
klokka er 1 når vi dumper ned på hver sin stol og bestiller en "dagens meny" inne på stamrestauranten. jeg og magen min har forlengst vent oss til å spise det som er på menyen selv om restauranten er i en forfattning som gjør at kresne nordmenn ville kalt den et høl, ei rønne eller bakteriefabrikk. syns maten er god jeg :)
da mat for peruanere er meningen med livet, varer lunsjpausen i ca 2 timer. folk har med seg kortstokker og sjakkbrett, men vanligvis går man lei etter en time og begir seg tilbake på jobb.
klokken 3 er det bandøvelse inne og sancos/malabares (stylter/sjonglering m.m) utenfor. jeg joiner den siste. band er ikke min ting, men kan gjøre mye nytte for meg innen både sancos- og sjongleringsøving. øvelsene slutter kl 5, men når jeg begir meg på tilbake mot kontoret klokken halv 6, er det fortsatt ingen som har tenkt å dra hjem.
på kontoret følger man sør-amerikansk tidsperspektiv, og selvfølgelig er ingen klare til å dra. jeg og santiago setter tven og sofaen i "fotballmodus" på venterommet og ser peru tape stygt mot colombia. endelig er alle klare til å gå, kl 7.
klokken 8 10 er jeg hjemme. orker såvidt å sjekke mailen mens jeg spiser noen skiver med banan før jeg stuper i seng, fornøyd og glad og klar for nye skippertak i morgen.

ferie er herlig

2009-01-16T17:10:00.003+01:00

Etter 26 timer i en meeeget varm buss (vi snakker svette panner og fuktige seter) er jeg endelig hjemme i min egen seng i Lima. ferie er herlig, men å komme hjem er også bra. etter en flott uke med infield kurs er jeg nå veldig klar for å begynne å jobbe igjen på mandag.
men først litt om ferien (skrev jo litt i Puno, men bilder var en manglende faktor).
for de som har facebook ligger det flere og større bilder i juleferiealbummet:)

Ferien begynte med en kort flytur fra lima til Tacna med Thea og Kristine klokka 3 på natta.
Derretter fulgte en 1 times taxitur over grensa til chile...

framme i chile fant vi fram til hostel sunny days, et veldig koselig backpackerhostel med god frokost og god service :) hadde noen koselige kvelder med de andre Act Nowerne, med ligretto, matlaging og sjokoladespising.

soling er fryktelig kjedelig, og den ene dagen jeg orket å ligge på stranda holdt jeg ut bare fordi jeg hadde med meg en bok og mp3 spilleren... (likevel ble det retur etter 2 timer eller muligens mindre...)

(takk for solkremen forresten mamma, den hjalp nok godt siden jge var den eneste som ikke led under meget solbrendt hud i chile. skal aldri mer le av ageprotecting solkrem!)

gikk til innkjøp av en 16 kilos melon, og den hadde vi det veldig gøy med.. Thea døpte den "melonie", og Guro kunne ikke skjønne hvorfor :P

chile-gjengen på vei ut for å spise kylling og fries på nyttårsaften; den eneste sjappa som var åpen.

julestemning? neppe...

blåsing av nyttårsaftenpynt må til...

... men det er tydeligvis ikke alltid like lett:)

før kl 12 var alle i arica (som viste seg å være en festby folk reiser til for å feire nyttårsaften) samlet ute i gatene for å se et flott felles fyrverkeri og skåle det nye året inn:) stemningen var fantastisk og etterpå var det konsert med et typisk combia (søramerikas favorittmusikk) og som vanlig skuffet ikke vikingarne fra nord. fikk til en lang jenkarekke og mye liv og røre.

vegard demonstrerer hvor viktig det er å holdet kameraet stille når man skal ta bilde av nyttårsraketter..

1. nyttårsdag bestemte vi oss for å hoppe på en buss til Puno for å se Titicacasjøen. i Puno var det fryktelig fryktelig kaldt, og mens vi ventet på at stuepikene skulle skifte madrassen (som den forrige gjesten hadde vært så hyggelig å etterlate våte, gule og illeluktende flekker i) dro vi på shopping etter varme klær.

det ble handlet både luer, skjerf, votter, ullgensere og, for min del, en kjempestor poncho, men denne lua fant jeg ut at jeg kunne klare meg uten.

titicacasjøen er verdens høyeste navigerbare innsjø, og navnet titicaca betyr (nei nils, ikke caca som i spansk for avføring, det er med k) puma på quechua (sjøen er formet som en puma). den ligger ca 4000 m.o.h

vi besøkte sivøyene (øyer laget av siv, hvor det faktisk bor folk) og fikk teste ut sivbåtene... gikk ca 20-30 pers i denne.

Puno gjengen.. godt innepakket i ullundertøy og nyinnkjøpt ulltilbehør.

På vei fra puno til La Paz hadde vi en time i Copacabana og deretter måtte vi ut av bussen for at den skulle krysse titicacasjøen på flåte og vi i båt. så liiitt utrygt ut, og ikke rart at noen av flåtene med busser og bilder blåste litt av, med tanke på at de ble drevet fram av påhengsmotorer på størrelse med 9,9hesteren vi har hjemme i Norge, og styrt med lange pinner.

1 dag i La Paz dro vi på besøk til Alalay, barnehjemmet hvor Guro og Vegard jobber. som La Paz by, lå det flott til mellom de høye, snøkledte fjelltoppene.

dag to var det sykling av dødsveien på programmet, men av hensyn til enkelte familiemedlemmers nerver skal jeg ikke legge ut flere bilder av den turen :) var iallefall en kjempeopplevelse.

8 januar dro vi på et meget inspirerende infieldkurs i coroico, en søt liten by ca 4 timer ffra La Paz og ca 2000 meter lenger nede. hotellet var flott med utrolig utsikt.
dro på tur for å bestige et fjell jeg i farten har glemt hva heter, men høyden var ca 2500 m. var en slitsom men herlig tur...

da infield var ferdig den 14 januar var alles hjerner fylt med nye ideer og masse arbeidslyst, og vi dro glade og fornøyde tilbake til prosjektene våre for å starte andre halvdel av oppholdet.

Kjære mamma (og tante Lisa)

2009-01-07T14:54:00.005+01:00

naa har jeg syklet doedsveien, og jeg overlevde... derimot doede nesten 50 andre der i 2008 tli tross for at veien ikke er offisielt i bruk og til sammen har over 4000 doedd der siden de begynte aa telle.

man begynner ca 4650 m.o.h og sykler seg ned til ca 1000m.o.h. altsaa er veien ganske bratt, og vi brukte 1,5 t. mindre enn vanlig saa vi sykla nokk ganske fort ... men full kontrol hehe. vurderer aa begynne med en ny hobby, downhill mountainbiking.

paa vei ned sykla vi gjennom gjoerme , vannfall, nyfalte skred og elver. det var flott.

vi begynte paa hoeyde med de snoekledde toppene, syklet gjennom skyene og endte opp paa grensa til selvaen (regnskogen).

har en liten video av meg som sykler og noen flere fine bilder, men de faar komme senere, for naa er det koe paa hosteldataen.

ferie :)

2009-01-02T13:05:00.002+01:00

hei dere.
blir ikke noen bilder paa en stund, for jeg har ferie, men tenkte jeg skulle fortelle litt om ferien mens jeg sitter her og venter paa at rommet mitt skal bli klart.
natt til 28 desember dro jeg, thea og kristine til arica, chile for aa mote vegard og guro, som holder til i la paz, og janne og elin som jobber i iquitos. vi hadde noen koselige dager med sol og mange varmegrader, mye strandliv og isspising i byen. nyttaarsaften ble en suksess, og det ble en sen kveld. dagen etter bestemte vi oss for aa dra videre til Puno, for aa faa sett titicacasjoen og kanskje `la isla del sol`.
det er her vi befinner oss naa. hoyt oppe og mye kaldere enn i chile.
gleder meg til en hvil og en varm dusj etter en natt med bussing og lite sovn.
senere skal vi ut aa oppdage byen og i morgen skal vi ut paa sjoen.
videre planlegging er muligens copacabana for vi skal til chile for aa utforske La Paz noen dager for infield i coroico som starter 6 januar. der blir vi til den 14, og da gaar bussturen (26 timer) hjem til Lima.
stramt program, men fryktelig artig. bilder er det mange av og de skal jeg faa lagt ut naar jeg kommer hjem :)
godt nyttaar alle dere <3

En annerledes Jul

2008-12-27T18:04:00.006+01:00

mor lager varm sjokolade, slik den lages hver jul i familien Rubio.

julekaka...

klokken 12 legges jesusbarnet i krybba. derretter kan man spise og aapne gaver.

den sjonne hunden i sin nissedrakt. regnstyrhornene ville den ikke gaa med...

juletre

alle stoler i huset har faatt nisseluer

hagen by night

julemenyen :)

plaza de armas i arequipa

en englestatue alle turistene var veldig begeistra for.

vi spiste cuy... marsvin... smakte stekt skinn og ikke noe saerlig mer.

juleavsluttning eller seminar?

2008-12-20T17:04:00.007+01:00

ja dere, da har jeg nok engang returnert fra en encuentro med leggene fulle av myggstikk. denne gangen fant begivenheten sted i lunahuana, en litt over 3 timer lang kjøretur fra lima på en vei som minner mistenkelig om flåklypa, med unntak av at farten er tidoblet. langs veien var det så mange små åndehus (små hus man bygger der noen har død, slik at skjelen deres ikke skal fare rundt å plage folk i nærområdet) at jeg ikke klarte å telle. ofte var det samlet små klynger på 5-8 stk etter busskrasj... betryggende? lite... heldigvis kom vi oss både frem og tilbake i god behold på tross av en busssjåfør som var ivrig på gasspedalen.

er ikke helt sikker på om det var juleavsluttning eller saminar jeg var på, for på dagen var det strengt program med jobbing i grupper og forelesninger om viktige temaer anngående tierra de niños. deltakerne var alle ansatte i prosjektet,med unntak av noen få som ikke kunne komme, ca 60 deltakere. min spansk er ikke så god at jeg klarer 7 timer daglig med tunge foredrag, så hjeldigvis var jeg blitt tatt med i komiteen som arangerte, og fikk sysle med andre ting under foredragene da det ble for tungt. (bildet: komiteen)

det jeg har lært om tierra de niños etter disse 4 dagene er at det er en veldig omfattende organisasjon med mange samarbeidspartnere, og at de er en utrolig livlig og morsom gjeng (samt at mat er viktigst i verden, nest etter arbeidet de gjør, som de virkelig brenner for).

Kveldene var aldri kjedelige og på programmet stod bl.a innvielse av de nyeste ansatte (deriblandt meg, som også måtte delta på en merkelig hinderløype), karaokeaften, juleavsluttning m/middag, prisutdeling (14 morsomme priser der jeg desverre men ikke overraskende ble årets barbie), dansing og underholdning fra hvert kontor.

Ventanilla kontoret, som jeg jobber på, hadde forberedt(eller, hadde som intensjon å forberede) en framføring av den kjente sangen "Pedro navaja", hvor jeg på castingen var så "heldig" å bli plukket ut til å spille tweetie, den kvinnelige hovedpersonen, derav anntrekket på bildet under.

Det andre bildet er maximo som politi (dosetet skal brukes som ratt:)

Gg her er ventanillakontoret samlet etter den litt improviserte forestilling. vi vant :) jippi

Siste kvelden hadde vi "julemiddag" og gaveutdeling til hemmelig venn. var en morsom men litt langdragen sesjon, da alle 60 hemmelige venner skulle røpes mens resten så på og gaver skulle åpnes. etter at klokka var passert 1 30 var vi endelig ferdige og tierra de niños' gale ansatte intok dansegulvet :)
(siste bildet)

koselig helg med Thea og Kristine

2008-12-15T18:13:00.006+01:00

På fredag leverte jeg inn oppgaven min og den siste bokrapporten.
Endelig ferdig med det som har stresset meg i ganske lang tid nå.

Lørdag dro jeg til Miraflores for å møte Thea, noe som gikk fint etter litt fram og tilbake litt feil møteplasser:) rakk å teste ut en starbucks kaffi, noen popcorn av den søte sorten (jærk) og noen herlige crocks vesker før vi måtte finne veien til combien for å dra til Theas residens i Villa Maria

Senere på kvelden dro vi og Kristine (litt ufrivillig) på en fest ikke så langt unna. Vi hadde blitt invitert av han som var leid inn som DJ og Thea mente vi iallefal måtte være der en liten stund. vi fikk en aldri så liten overraskelse da det viste seg at guttene gikk i dress og jentene i finkjolen med høye heler. vi for vår del annkom i jeans (liten kommunikasjonssvikt i invitasjonen). Vi var endt opp i en 18 års dag. her er tradisjonen at jentene feirer 15 årsdagen og guttene 18 års dagen med venner og familie som en rimelig høytidelig affære, der bursdags"barnet" gjør sin entre sammen med sin mor, derretter taler ca 6-7 personer, før 18åringen må danse en etter en med alle damene i familien og deretter med single jenter mens resten klapper takten og (for vår del) føler seg utilpass og malplaserte. etter ca 2 timer på denne festen kom vi oss ut og hjem.

til tross for den sinsykt høye musikken fra kombinert barnedåp og ettårsdag i nabohuset (som varte til i 7-8 tia på morraen dagen etter) fikk jeg en god natts søvn før vi dro på stranda dagen etter. det var en herlig belønning for endelig innlevert oppgave.

Nå gjenstår bare en uke på seminar med Tierra de Niños før jeg er klar for julefeiring i Arequipa og derretter : FERIE!!! jippi

Måtte bare ta med dette bildet til slutt. dette er en av maaange julebutikker... nice:)

wanted: julestemning

2008-12-08T22:39:00.003+01:00

Det er 8 desember, mandag.
Hadde jeg vært i Norge, hadde jeg i går vært på gården med mamma og pappa. Jeg hadde hjulpet pappa med snømåking og mamma med å bake kakemenn, og på kvelden hadde vi testet ut baksten mens vi tente det andre lyset i advendtsstaken. Mamma hadde sikkert insistert på å synge adventssangen og meg og pappa hadde holdt ut, men nektet å synge. Det hadde vært fyr i peisen...

Det er vanskelig å ikke se for seg de mest idylliske med Norsk adventstid når jeg sitter her i Peru, alene blandt peruanerne, som synes å ha lite adventstradisjoner. Det er klart det merkes at det nærmer seg jul. Allerede i slutten av oktober var den første dosen glorete julepynt framme i butikken, og fra midten av november har det blitt spilt klassiske amerikanske julesanger i alle supermarkeder,kjøpesentere og butikker. likevel er det noe som mangler.
kanskje er det fordi det er så varmt, eller fordi det er så lyst konstant. kanskje er det mangelen på pakkekalender, julebakst og gaveinnkjøp....
Uansett har jeg innsett at jeg får en litt annerledes jul, så jeg får gjøre det beste jeg kan ut av den.
Skal til Arequipa med vertsfamilien for å feire jul, og jeg tror det kan bli veldig interessant. Har dessuten fått høre at Arequipa er en spennende by. Jeg planlegger å bruke resten av juleferien sammen med flere nordmenn(og kvinner) mens jeg jobber med brunfargen:)
Det skal nok bli en fin jul. Men må nok late som om det er sommer.

julekortadresse:

2008-12-07T20:18:00.003+01:00

hei alle dere som har spurt etter adressa for å sende julekort :)
takk, det blir koselig med post.
her er den, men jeg ville sendt tidlig, for aner ikke hvor lang tid posten tar.
tipper et par uker.

Kristin Espegren
Pasaje Quilla 1808
Lince, Lima
Peru

Ellers, mamma og pappa, ønsker jeg meg en melkesjokolade:)
eller en kakemann.
Er igang med å sende julekort selv og det er gøy.
håper alle kommer fram.

El encuentro de jòvenes

2008-12-03T19:53:00.004+01:00

Forrige uke tilbringte jeg for det meste på et konferansesenter i utkanten av Lima, hvor klimaet er varmere og hvor de hadde volleyball og fotballbane og et søtt lite badebasseng. grunnen til dette var at strømmestiftelsen arrangerte et 4 dagers seminar fra tirsdag til lørdag for unge deltakere i samarbeidsprosjektene i Bolivia og Peru.

Det ble holdt foredrag om mye viktig og deltakerne lærte fikk også snakke mye fritt og samarbeide i grupper. Målet var å dele erfaringer mellom prosjektene, som alle har strømmestiftelsen som felles støttespiller og som alle jobber med barn og unge.

Jeg var med i arrangementskomiteen og drev med administrasjon mesteparten av tiden. Deltakerne var i alderen 12 til 19 år og ordentlig ivrige etter å lære. Selv om noen av de eldste deltakerne var på min alder, merka jeg fort at mentalt sett var vi ikke det. jeg følte meg som 30. disse barna er blandt de skarpeste fra sine lokalsamfunn. likevel kommer de fra de fattigste delene av Peru og Bolivia, og det er stor forskjell på en 19 åring i Peru og en 19åring i Norge. (her får jeg høre jeg har hjerne som en 30åring)
Kveldene gikk med til sosiale aktiviteter(når vi ikke spiste, noe jeg følte vi gjorde konstant, og som kanskje er sant med tanke på at han som lagde programmet er ytterst glad i mat) som bading i bassenget, fotball eller volleyball. den siste fotballkampen var jeg så naiv å tro at norsk myggspray ville hjelpe mot peruansk mygg, så jeg har nå 21 feite myggstikk, og det er bare på leggene.

Det var ikke vanskelig å se at disse barna har vært med i prosjektene over lengre tid. Deres evner innen fri tenking, og deres selvtillitt overrasket meg stort. Alle deltok i arrangementene og alle hadde de talenter å vise frem, og alle hadde nok av selvironi.

Da vi avsluttet lørdag morgen, var alle deltakerne storførnøyde og rikere til sins, ikke bare deltakerne, men også arrangørene vil jeg tro :)

folkedans og norske danseløver

2008-11-27T18:56:00.009+01:00

For noen helger siden hadde vi besøk av Trond fra strømmestiftelsen.

Peruanerne elsket Trond og var svært imponert over danseferdighetene. Den siste dagen før han dro hjem, var vi på et danseshow med det beste fra Perus utallige regionale danser.Showet var flott og danserne utrolige flinke.

Innimellom ble også publikum invitert til å prøve seg på dansegulvet. På oppfordring fra noen andre, ivrige strømmestiftelsere har jeg besluttet at jeg ikke kan holde godsakene for meg selv. Se og nyt folkens, for her er en fattigdomsbekjemper med stil:)

Må jo innrømme at Trond ikke var den engeste som danset.. denne kvelden var lokalet invadert av to gale vikinger:)

følge bloggen?

2008-11-26T17:43:00.005+01:00

Hei alle.

Nå har jeg lagt til applikasjonen "følgere" og er så heldig å ha en hel følger allerede:)

Takk Else du er vel snill. bare å legge seg til som følger... (magnus... :)

Skal skrive mer snart; er på en ytterst interessant konvensjon for unge fra strømmestiftelsens samarbeidsprosjekter i bolivia og peru, men for øyeblikket mangler litt bilder (viktig viktig).

Ayacucho

2008-11-18T16:59:00.010+01:00

fredag kveld dro jeg med lilian fra tierra de niños og hennes familie, 9 timer i buss, til Ayacucho. byen er en liten, koselig og gammeldags og ligger nesten 3000 m.o.h. kom fram lørdag morgen og dro rett til familien for å spise. etterpå dro jeg og lilian til huset (husene) hvor vi skulle bo, som vi hadde fått låne av en venn i lima. over er det noen bilder fra den utrolig koselige hagen som mamma hadde flytta rett inn i(jeg og hadde det ikke vært for at alle plantene som tøyt ut av utallige blomsterbedd og -potter var fulle av edderkopper, maur, skumle flygeinsekter, og enda verre; dødlig giftige skorpioner...grøss) soverommet var heldigvis fritt for krek :)

første dag var vi i bryllup til lilians bror:

bryllupeet var til tider litt kjedelig og til andre tider veldig artig. da tre damer i ayacucho klær kom løpende ut med en helstekt gris med en blomst i munnen må ha vært høydepunktet. det var en av de mange litt merkelige tradisjonene jeg fikk overvære.

en annen ting er at her kaster både bruden og brudgommen buketten. gutta var svært så ivrige:)

jeg prøvde så godt jeg kunne å gjemme meg bak de andre jentene da jeg ble tvunget opp for å ta imot brudens bukett(litt vanskelig med tanke på høydeforskjellen) men det var nytteløst for til slutt kom bruden gående og stappet den i hendene mine. dermed ble jeg nestengift med han som hadde fanget brudgommens (til hans store fornøyelse så det ut som) også her var det en viss høydeforskjell....

etter bryllupet ville vi ut og danse men det skulle vise seg og bli vanskelig. vi fant til slutt et diskotek, men det både så ut som, hørtes og luktet helsefarlig, så der ble vi ikke lenge.

dagen etter dro vi til quinua for å se på en foss og slagmarken der slaget mellom spanjolene og peruanerne hadde stått i 18.. (?) veldig deilig vær, og mamma! jeg fant en hest!!

dro på ridetur oppover en fjellvei for å se fossen (den var egentlig ganske liten, men til å være i peru var den jo søt) rideturen var uansett kjempegøy og fikk strukket litt på beina da vi måtte sette hestene fra oss den siste biten føs fossen.

vi bøsøkte også den gamle skolen til Lilan og Plaza de armas, sentrum. byen var full av gamle stein kirker med sstore tunge tredører:) vi hadde også en tredør og den ble vi sittende utenfor en stund på søndag da vi hadde låst oss ute.

da jeg pakket for returen fant jeg en skorpion under senga mi(jaiks!) og ble informert om at den kunne være dødlig, så jeg hoppet på den i mangel på andre ideer. dan mistet desverre hodet så det fikk jeg ikke med på bildet. desuten ble den litt flat :)

vaskedag på kontoret:)

2008-11-12T03:52:00.002+01:00

I går morges annkom vi kontoret som vanlig og Natalia bestemte seg for å sette alle igang med en nedvasking av kontoret. det er utrolig hvor fort ting blir skitne her i dette ørkenlandskapet.

jeg fikk den herlige jobben med å vaske alle vegger... fant både håndmerker og skomerker og mye ant rart jeg ikke aner hvordan kom dit, og nok engang ble jeg overrasket over hvor morro man kan ha det med så normelt kjedelige ting:) Natalia vasket og organiserte hele kjøkkenet på nytt og skjønte etterhvert at alt oppstyret skyldtes dagens besøk fra strømmestiftensen: Trond:) (som forsåvidt ikke bevegde seg i nærheten av kjøkkenet)

besøket i daag var forresten vellykket og vi fikk sett mange gode eksempler på hvordan Tierra de Niños jobber. besøkte både hus, skole, sjokoladeriet og kultursenteret for barn og unge. jeg fungerte som tolk, noe jeg må si gikk overraskende bra:) fredag skal jeg til Ayacucho (sør) med Lilian fra tierra de Niños i et bryllup og for å se andre deler av peru. gleder meg til å se litt natur (og himmelen) og frisk luft.

svar

2008-11-07T05:13:00.003+01:00

spørsmål: om jeg er mest på kontoret eller i "feltet" :)

-er mest ute blandt folk men foreløpig sammen med noen fra kontoret. har vært mye på Talleres med José (drama, sancos, sjonglering, div. musikk osv) og med samtalegrupper fra lokalsammfunnet og på skoler. foreløpig har vi ikke funnet ut hva som skal være mitt faste ukeprogram fordi jeg er prøvekaninen til Tierra de Niños. førsteman utenfra i prosjektet, så vi er ikke helt sikker på hva som passer best. i dag var jeg forsåvidt alene med en 10-12 barn i alderen 2-9 år et par timer mens foreldrene hadde samtalegruppe om helse og renslighet. gikk veldig greit, men merket på noen av barna at de antakelig arver litt for voldelige vaner fra foreldrene/familien sin. skal begynne å være med i samtalegruppene med foreldre og på familiebesøk om ikke lenge, og da håper jeg å kunne ta opp (forsiktig) enkelte av disse tingene sammen med den av promotørene jeg skal jobbe med. merker at jeg begynner å finne min rolle i jobben og det er veldig betryggende, for først var jeg litt i tvil om jeg egentlig var til nytte...

ser nå at det er mye jeg kan bidra med og gleder meg til å begynne ordentlig.

gjør forresten litt oversettelsesarbeid på kontoret også. oversetter powerpoint presentasjoner ++ fra innviklet spansk til innviklet engelsk. litt vanskelig til tider, men også greit å gjøre noe skriftlig og mer konkret. alt i alt er jeg veldig fornøyd og syns vi har kommet godt igang med å finne ut av hva jeg skal drive med.

spørsmål?

2008-11-05T04:05:00.002+01:00

klokka er 10 og jeg er ikke trøtt. hvorfor jeg ikke klarer å begynne på den laaange oppgaven jeg skal skrive er et spørsmål om prioritering. jeg prioriterer pc kabal framfor oppgaven... (tsk tsk)
tenkte blogging var bedre.
kom på at jeg måtte si: hvis noen har noen spørsmål, om hva som helst (hva jeg har gjort denne helga, hva betyr ...., hva mente jeg med ..., hvordan er... krig og fred og politikk og sånn... osv) bare skriv en kommentar under et av innleggene så skal jeg svare :)
ellers er alt fint.. snakka med pappa på skype i dag og alle på kontoret stimlet sammen rundt pcen min for å høre på det rare språket vårt (jo takk).
lurer også på når jeg skal bli syk, da jeg aktivt har trosset advarslene og spist alt på listen over forbudt mat: is, salat (på sjuskete restauranter), jordbær skylt i ufiltret vann, rå fisk(seviche), halvrått kjøtt (vel og merke på en fin restaurant, så ingen fare der), egg, mat fra gatekjøkkenvogn, og litt ufrivillig: vann fra krana i hushjelpens hjemmelagede limonade.... tenkte det var best å bli herdet en gang for alle :)
well well, et par sider pensum skal jeg få til. heldige dere i norge som ligger og sover nå:P

fornøyd og glad

2008-11-01T16:07:00.007+01:00

nå har jeg bodd her i en hel måned. tia flyr. etter en hel uke på jobb er jeg fortsatt bare fornøyd. har testa ut litt forskjellige teder å jobbe for å finne ut hva som passer best(siden jeg er den første "frivillige" til å teste ut dette prosjektet må vi finne ut hvor det er greit å jobbe for en ikkeheltferdigspansktalende:)

Tirsdag var jeg på en skole.rakk såvidt å komme inn porten før jeg ble overfalt av en skokk av småjenter som ville holde meg i hånda og kysse meg på kinnet. tok lang tid å komme meg til klasserommet hvor jeg fikk en kjempeapplaus etter å ha lært dem ordene big, small, good og bad. ungene er helt ville etter å lære engelsk.

Onsdag ble jeg med josé og pochi (lærerne) for å ha musikk og sancosøvelse. nå på våren (her er året motsatt av norge) er det ikke så mange barn hver dag, fordi det er mange som leser til kommende eksamener, men på høsten 08 (våren vår) var cet ca 150 til sammen på musikk (trommer,gitar og panfløyte) sancos (stylter), drama, volleyball, fotball, sjonglering, mimikk, diablo og en del andre ting som jeg ikke husker navnet på. alle disse tingene fremmer selvtillit hos barna og ungdommene som kommer.

jeg hadde det kjempegøy med å lære meg sancos og litt gitar (gitarlæreren var veldig ivrig, og ettermye strev klarte jeg å klimpre en liten sang). underviste til og med noen jenter i sjonglering.

Etter jobb dro vi for å spise. den lange bilturen fra ventanilla til lima blir aldri kjedelig med tdn gjengen.

Torsdag var jeg igjen på øving med sirkuset (:) og da vi skulle ha lunsj, noe som er en flere timer lang affære i dette landet, viste det seg at det var en felleslunsj med lærere og ca 4 elever fra hvær av forskjellige skoler i pachacutec. flott med kylling og pomesfrittes, men ikke like kult når halvparten av 15 åringene driver å filmer meg med mobilen sin mens jeg spiser...

etter lunsjen ble det en (for min del pinlig) fotosession der samtilige av skoleelevene (og noen av lærerne!) skulle ta bilde med meg. er fortsatt lemster i lårene etter alle gangene jeg måtte bøye meg ned for å passe inn i bildet. skal si folk er lave her:P

Fredag er normalt den dagen jeg skal lese pensum og ha fri fra jobb, men ei av jentene hadde spurt så fint om jeg kunne komme

på åpningen av sjokoladeriet deres, så jeg tok en taxi til ventanilla for å joine. kjøkkenutstyr og inventar er finansiert av strømmestiftelsen og elevene var veldig takknemlige. alle skulle holde en liten tale, og jeg ble aldri så lite rosa da jeg ble bedt om å si noen ord og utbringe skålen ... ante ikke noe om prosjektet så det endte med at jeg meddelte at sjokoladen så god ut :)

i dag skal jeg på jobblunsj med alle på kontoret. lurer på om det går en dag her uten at denne gjengen er samlet... uansett er jeg superfornøyd og gleder meg til 6 måneder med dem.

Min første dag på jobb

2008-10-29T02:57:00.007+01:00

min første dag i Ventanilla med Tierra de Niños varte fra klokken 9 på morgenen til 12 på kvelden, men var alt annet en slitsom. begynte dagen med å delta på en åpning av nybygde toaletter i en barnehage (med rød snor og det hele. uhyre festlig da en av jentene i barnehagen løp rett inn og tok et av toalettene i bruk foran ca 50 foreldre, frivillige fra england og tierra de niños ansatte). etter toalettbesøket dro vi til kontoret for å ha "velkomstsermoni". litt pinlig da hver og en begynte å holde tale og jeg til slutt ble bedt om å si noe(på spansk,ja), men heldigvis er denne gjengen ellers lite formelle, så det ble mye fnising og kjasing etterpå. dette (bildet) er den gjengen som har styringen i Ventanilla, og som holder til både på kontoret og ute blandt folk. (fra venstre: valeria, freddy? jobberfortsattmedåhuskenavnet, jobberfortsattmedåhuskenavnet 2, meg, cesar, josé, Maximo, Jorge(allias cocky) og Natalia, sjefen min)

Etter en lang og kjempestor chifa lunsj, rulla vi til butikken (med våre altfor fulle magesekker farlig sprekkeferdige) for å handle inn til kveldens event. etterpå pakka vi bilden med stoler, sandwicher, kaffi(half and half med sukker, etter latinamerikansk skikk) og sist men ikke minst, oss, pent stabla mellom stolene. hver kveld denne uka holder cesar (i samarbeid med politiet i ventanilla) foredrag om hvordan organisere lokalsamfunnet, men ledere, organisatorer osv. og inviterte til diskusjoner og idemyldring. dette er nytt og litt ukjent for ventanillerne, men etter en god stund var det mange som deltok og vi regner med enda flere vil dukke opp i morgen.

vi fikk merke mer til den latinamerikanske skikken, da møtet skulle klokka 6 og lokalet var tomt. (bildet er tatt klokka 7) halv 8 var det ca 8 personer tilstedet (40 inviterte) men da orka ikke cesar vente lenger, så han begynte. 8 var lokalet nesten fullt(det andre bildet).

jeg fikk jobben med å dele ut sandwicher og kaffi.

til å begynne med klarte jeg hange med til tross for ekkoet i rommet, men etter at mine to kopper kaffi sluttet å virke som de skulle, måtte jeg gi tapt, og gikk for å sosialisere med maximo("sjåføren" av den flotte folkevogna vår) som sov i bilen (bildet).

har funnet min nye favoritt reservebestefar i maximo :) etter en stund med sitting i lokalet (vi gikk inn for det var kaldt) kom kjedsomheten sigende igjen, og fotoaperaten ble plutselig veldig interessant (derav skobildene):

da møtet var ferdig var det få som hadde lyst til å gå, og det var lett og se at mange av disse menneskene hadde lyst til å gjøre en insats for å forandre lokalsamfundet i Pachacutec, Ventanilla. det er utrolig hvor lite som skal til for å vekke insatsviljen hos folket her, de trenger bare litt starthjelp.

litt fra hverdagen

2008-10-26T17:28:00.007+01:00

det er søndag. snart skal jeg i familieselskap (selv om jeg har ikke den fjerneste idè om hvem som har bursdag) mor i familien har kommet hjem (noe som er bra for alle andre har reist for å jobbe i fjerne deler av peru) og vi to dro til gamlebyen i går for å spise is og gjøre litt ærend. hun er fantastisk lett og snakke spansk med og veldig koselig.
Fredag kveld tok vi farvel med de som ikke skal bli i lima. dro til miraflores for å spise picarones (smultringer av banan), den gode isen (mint-is som faktisk smaker mint) og drikke noen kopper kaffi. nå er det bare meg, thea og Kristine igjen...
fredag var også siste dag på esan universitet. etter 3 uker med språkkurs og utflukter var det tid for å få utdelt "karakterer og vitnemål". veldig fancy (det ene er det bilde av nederst. bildet øverst er to av de tre profesoraene våre og i midten svenn som tester ut en spicy sandwich)
mandag begynner jeg å jobbe på Tierra de Niños. gleder meg veldig til å komme igang med det jeg egentlig kom hit for, med språkkurset var absolutt en fin måte å få en rolig start på. Nå kan jeg (hvis jeg ikke er alene,da får jeg ikke lov) både finne meg en taxi(ikke at det er så vanskelig, de stiller seg på rad langs veien ved siden av deg bare du skal krysse gata) forhandle om prisen, forklare hvor jeg skal og konversere på veien. skulle trodd at disse tingene var lettere, men her i Peru er man som barn. alt må læres på nytt.

får også lov å gå alene forbi markedsplassen (5 kvartaler) til en "park" som man kan jogge i. forholdene er rimelig komiske i forhold til gode gamle jegersberg, men trim er trim. man får ikke så altfor mye av det her. runda er på ca 1 km (asfalt) og litt ekstra trim får man av å løpe hekkeløp melllom hundebæsjene. annleggsarbeiderne og gartnerne tar seg gjerne en lunsj pause når jeg begynner og jogge og avslutter pausen når jeg er ferdig... lurer på om jeg skal begynne å ta betalt for pauseunderholdning:)

vel vel, så var det familieselskap... mer fra hverdagen får bli til en annen gang.

AGAPE

2008-10-23T23:21:00.006+02:00

Agape er et prosjekt som jobber i mange retninger, men for det meste med barn i alderen 6-12 år som har blitt misshandlet psykisk eller fysisk. vi besøkte kontoret som ligger i Huaycàn, en times kjøretur fra Lima. Huaycàn er en by der mange av ofrene etter terroristgruppen Sendero Luminoso (den lysende sti) er bosatt. Agapes kontor ligger i et område der store deler av beboerne lever i ekstrem fattigdom og hvor vold og overgrep er skremmende vanlig.

Agape jobber med barn som har blitt mishandlet og med familiene og nærmiljøet til disse barna.
De jobber også med å forhindre overgrepene før de skjer og med å gjøre barna oppmerksome på at det de opplever er overgrep og at de har mulighet til å gjøre noe for å få slutt på dem. For mange av barna er overgrepene en så stor del av hverdagen at de tror det er normalt. de forstår ikke at det de opplever er overgrep.
prosjektet samarbeider også med skoler og har opplæring for lærerne om hvordan de skal se etter tegn på overgrep hos barna og hvordan de skal takle situasjonen når barna kommer til dem og forteller om overgrep.

vi besøkte ei dame som for få måneder siden kom til prosjektet for å be om hjelp til å redde familien sin. mannen hadde misshandlet både henne og datteren. etter at hun kom i kontakt med Agape, har hun fått mye hjelp og støtte. mannen jobber hardt for å forbedre seg og datteren klarer seg bra på skolen. hun inviterte oss inn i sitt enkle hus der hun bor med familien sin og fortalte om hvordan ting hadde vært. det var et veldig sterkt møte og vanskelig å holde på tårene. denne kvinnen og hennes familie har vært igjennom så utrolig mye vondt, men hennes styrke og handlekraft har likevel reddet dem.

living the good life

2008-10-20T22:24:00.011+02:00

Denne helga har jeg levd et liv i luksus.
Føler meg skyldig, men vi hadde en engangs
mulighet til å dra på et strandhus hele gjengen før alle drar hvert til sitt, så den tok vi .
På lørdag dro jeg med Tatiana og Chus for å ta manikyr (min første og etter Peru, antakelig siste). Manikyr skal visstnok være billig her, men der Tatiana tok oss med var prisen sjokkerende høy. Tror ikke dette skal bli en prioritering i budsjettet framover. Men neglene ser jalfal bra ut:)...

Lørdag kveld ble det disko og jeg har lært 3 nye ting:

¤det lønner seg å kjenne noen som kjenner

dørvakta

¤salsa er vanskeligere enn det ser ut som

¤høye heler er vondt!
Hadde en kjempeflott kveld og kom hjem i 5 tia (oj da)....

Stod opp igjen klokka 7 for å møte de andre og handle litt grillmat før vi dro til "strandhuset" til ei av de ansatte på strømmestiftelsen, Malena(strandhuset var en av mange giga luksusleiligheter og hus /med basseng/ ved en stor strand ca en time sør for lima) været var flott og alle fikk masse farge (enkelte litt mer rosa enn andre...) noen bada (selv om vannet var litt kaldt) og andre (for eksempel meg) så på surferne :P

Malena og hennes familie (mannen, fetteren, sønne,4,og den rimelig nye datteren) var fantastisk gjestfrie og vi er fortsatt i tvil om hva vi skal gjøre for å vise hvor takknemlige vi er. vi fikk gjøre som vi ville i huset (enten det var å lage mat på kjøkkenet,være på en av de mange verandaene,teste ut bassenget, eller spille biljard i baren) og vi måtte gjerne instalere oss på rommene og bruke dusjene:)

Etter en lang dag i sola med bading, utforsking av ørkenhuler i vannkanten, kortspilling m.m var det herlig med et utrolig godt måltid grillmat med frisk salat og fersk vannmelon og ananas til dessert(ikke fritt for at det ble litt chips og sjokolade og, men det passer ikke inn i settinga:)

Til venstre: Thea, Janne og Guro, som i likhet med meg måtte på med bikinien.

det var fryktelig deilig i sola. utrolig at man kan kjøre 1 time og merke så stor forskjell på klimaet.

(i Lima er det fortsatt litt kaldt til tider, men på

ettermiddagen har det begynt å bli ganske bra)

Her er litt av frukten og salaten vi hadde med. frukten her er helt fantastisk. ananas smaker faktisk ananas (og er mye søtere enn i norge)

kan definitivt venne meg til disse matvanene :P

Helt til slutt før vi dro tilbake, gikk vi ned på stranda igjen for å se på solnedgangen over stillehavet og race litt rundt på 4hjulingen i sanda (jage fugler i vannkanten for min del, følte meg som timon og pomba som jager gribber, kjempegøy:D)

Da jeg satt i bilden og så stjerner for første gang siden vi kom til lima, fikk jeg en sterk trang til å synge (oooh i've had the time of my life..... ) men jeg gjorde det ikke:P det får bli til en annen gang:).........

over: Kristine med Malenas datter <3

Tierra de Niñ@s

2008-10-17T04:18:00.009+02:00

Endelig... besøk på mitt kommende prosjekt. Tierra de Niños(http://www.tierradeninos.org/), avdeling Ventanilla, Lima. Tierra de ninos er et rimelig nytt prosjekt ( ventanillakontoret er startet i 2007 om ikke jeg tar feil), støttet av bl.a. strømmestiftelsen og en rekke andre nasjonale og internasjonale organisasjoner, både statlige og NGOs. prosjektet har avdelinger i forskjellige deler av Peru, i de fattigste områdene. de driver med opplæring av både voksne og barn i barnehager, skoler, teater, m.m. de drar også på husbesøk i de fattigste områdene for å lære bort hygiene og orden(healthy

homes). hovedideen bak prosjektet er bevegelsesfrihet og uavhengighet hos barn og ungdom.

vi dro på besøk til ett av disse healthy homene og fikk se hvor mye forskjell noen få rutiner og forandringer kunne gjøre i det lille skuret hvor disse to og en til bor. alt var rent og ryddig og i hagen hadde de plantet en potetplante. selv om forandringene kan virke små, kan langtidsvirkningene være

store. bare det å slippe å kjøpe medisiner

for å helbrede sykdommer som stadig dukker opp pga menglende hygienekunnskaper kan spare denne familien for store utgifter.

prosjektet tar hånd om ca 200 slike familier i ventanilla området i lima(bildet under. det som ser ut som åkere i bakgrunden, er gater med små "skur" som er snekkret sammen i en slags orden på snadbankene)

vi besøkte også en liten barnehage hvor kreativitet og fri bevegelse tydelig var i fokus. da vi kom var barna (på 3 år) igang med et bildeprosjekt der de brukte naturen som fyll i bildene. så ut som barna koste seg. vi fikk også se lekerommet. et rom med god plass til å boltre seg og leke med puteklossene(se 1. bilde)

var ikke lett og komme seg videre når man måtte forlate så mange søte små linselus:)

til sist dro vi til en skole der de bruker deler av undervisningen til å lære å gå på "stylter", sjonglere, mimikk, panfløyte ,annen musikk undervisning osv. vi ble møtt av noen meget entusiastiske barn som gledet seg til å holde show for oss. jeg ble utrolig imponert over hvor ivrige og begavede disse barna i alderen 7 år og oppover var.

gleder meg masse til å begynne å jobbe her i november.

skal innom alle disse stedene i løpet av en arbeidsuke(har allerede laget timeplan med Natalia)

mer om dette prosjektet kommer...

litt fra de siste dagene:)

2008-10-13T22:24:00.006+02:00

nå har jeg bodd her i 12 dager... føles mye lengre, men det er ikke nødvendigvis fordi det er slitsomt eller kjedelig, men fordi det er så mye nytt. nesten umulig å tenke seg at ingenting er forandra i norge. har endelig fått tatt noen bilder av vertsfamilien, noe de avbildede ikke er så fryktelig begeistret for :P bildene ble tatt under en vanlig "kveldsmat". her spiser man 3 måltider til dagen. frokost, lunsj(som er varm og altfor mye for min del) og kveldsmat(aftens, som ofte er veldig sein og ofte veldig tung selv om vi snart skal legge oss)

fordi jeg er i norsk rutine og sprer måltidene mine godt utover dagen, tror bestefar at jeg spiser for lite(her gjelds det visst å få i seg mest mulig under de tre måltidene som er). han har bedt hushjelpen lage mine porsjoner ekstra feite med ekstra sukker (ifølge edu). ikke at jeg forstår hvordan det skal hjelpe meg å spise MER...

på kveldstid her, er det vanlig å bestille mat. vi bestilte et kylling og pommesfrites måltid til 4 personer, med en stor inka kola (ja, her vinner den over vanlig cola i salg) til den nette summen av 60 kr.

måltidet ankommer på en scooter med en kyllingboks bakpå. den vanligste boksen er større enn den på bildet mitt, og formet som en sittende, stor kylling med klær. forklarte bestefar at jeg ville ta bilde av en sånn scooter engang, og før jeg visste ordet av det, hadde han bedt kyllingbudet om å posere (han ble overlykkelig, tok av seg hjelmen og begynte å fikse på håret, så jeg ble pent nødt til å ta bilde av ham selv om det var en kjedelig firkanta boks på scooteren)

på fredag var jeg med Chus på tur i nabolaget for å bli bedre kjent. det endte med at jeg måtte spørre en dame om vegen til butikken, for stedsansen vår viste seg å være mangelfull. fant også et håndtverksmarked noen kvartaler unna huset vårt, hvor jeg kjøpte meg et par lamaullsokker...

på lørdag dro vikingene og claudia, theas vertssøster, på byen for å danse. det ble en livlig kveld. i miraflores(den rike, og relativt trygge delen av lima, er det et utrolig natteliv i helgene (og sikkert ellers også). var innom diverse "klubber" og danset som latinoer (forsøkte å danse som, er vel heller ordet:) endte opp på en cubansk klubb med meget gode salsadansere og live band som tok skikkelig av. sangeren var helt vanvittig å se på, og ikke få ganger måtte vi skjule ansiktet i hendene av forferdelse for å slippe å se på den sissyke hoftevrikkingen til en meget selvsikker solist.

kvelden endte klokka 1, da taxisjåføren min henta meg på avtalt sted(ikke noe å si på sikkerheten fortsatt, bortsett fra at jeg ventai ca 3 kvarter før han dukka opp da:)

CEDETEP-besøk

2008-10-10T23:01:00.000+02:00

Besøk på senteret for unge mødre:

i går, torsdag, var vi i en av de fattigste delene av Lima, Villa Maria del Trumfo, for å besøke mødresenteret hvor thea og kristine skal jobbe etter språkkurset er unnagjort.

Allerede etter ti minutter i taxi merket vi at omgivelsene forandret seg. husene ble stadig mer forfalne og grå og da vi kom ut til havet fikk vi øye på den første Pueblo Joven, nybyggerområder med folk fra Andesfjellene og sør i Peru som kommer til Lima i håp om et bedre liv. resultatet er bydeler med ekstrem fattigdom i utkanten av Lima, uten elektrisitet eller vann, hvor folk bor i små bølgeblikkskur. en slik liten bydel kan dukke opp over natta, og er et voksende problem.

men tilbake til mødresenteret: møtt av bestyrerinnen og fikk en omvisning på senteret.

her fantes alt fra frisørsalong til systue og bakeri, som brukes til

å lære jentene opp i forskjellige yrker. de har skole for de 15 jentene som bor på senteret og også for endel jenter fra samme bydel, som ikke har råd til å gå på skole andre steder.

barnehage finnes for 3åringer, 4åringer og 5åringer, med statlig betalte lærerinner. vi besøkte alle 3 klasserommene og 5åringene sang, danset og delte ut kort til oss.

etterpå hadde vi fruktpause mens vi fikk informasjon om

prosjektet. det ble startet i 2000, og ved hjelp av

strømmestiftelsen, andre norske bidragsytere og det lille bakeriet

sitt, får de endene til å møtes på senteret.

her er ei 15 år gammel jente med sin datter på armen. jentene er i alderen 13-16,17 og senteret har kapasitet til 18 jenter hvert år.

de får psykisk og fysisk støtte under graviditeten og i ettekant. de lærer å godta barnet sitt og får hjelp til å forsones/bli godtatt av familien sin(hvis de har en). jentene blir på senteret ca et år, og deretter, hvis de er under 18 og har familie, drar de tilbake dit.

etter informasjon og frukt holdt jentene en danseoppvisning i peruans polka og anakonda-dans(?) en dans fra jungelen. guttene var lånt fra nabolaget og var svært sjenerte og litt ufrivillige partnere i dansen.

vi fikk lite tid til å snakke med jentene, for etterpå var tiden kommet for å dra hjem, tror taxisjåføren var litt utålmodig(villa maria er ikke en plass taxiene vanligvis vil kjøre til).

her er noen flere bilder av barn og mødre. den yngste (til venstre) er bare 6 dager gammel. til høyre er en gutt jeg gladelig hadde adoptert og nederst ei 14 år gammel jente med sin datter på ca 5 måneder.

mat og jordskjelv

2008-10-09T04:22:00.000+02:00

da satt jeg her igjen...pådet nye rommet mitt:) deilig å ikke lenger sove i sengeskuffen til tatiana:

for et par dager siden hadde vi et jordskjelv, noe som visstnok er helt normalt. det var grad 5... (sier det meg noe, nei...) hele huset rista og jeg storkoste meg :) mitt første ordentlige jordskjelv... men så kom bestefar og sa at det var et lite/ubetydelig ett og ødela hele gleden ved det...

i dag er det offentlig feriedag (hvilket betyr at alle offentlige transportmidler og butikker er åpne, men at rike mennesker har fri og de som går på skole) hushjelpen var på plass til vanlig tid, og jeg må si jeg føler meg aldri så lite slem når noen andre gjør alt for meg... spurte om jeg skulle gjøre noe og vaske klær selv, men da lo de godt...

i løpet av den første uka har vi smakt på en rekke matretter som er typiske for peru:

først, en kyllingrett som jeg ikke husker navnet på... med forrett: russisk salat(typisk peru? okey) la chicha: maisøl, uten alkohol i vårt tilfelle...(Guro tester ut)

det siste jeg testa ut: ceviche... you don't want to know:)

dette er rå fisk marinert i sitron eller lime. hadde ceviche mixta, hvilket betyr: ikke bare rå fisk, men reke, rå ettellerant rart og rå blekksprut!!!!!!!!!! har prøvt å zoome inn på det siste bilde for å få med tentaklene... (ca i midten av bildet) og den paprikaliknende tingen: ikke paprika... chilli. jeg fikk streng beskjed om at den bare var til pynt å ikke skulle spises. måtte jeg gnage litt på den? selvfølgelig. idiot idiot idiot!

becoming latino :)

2008-10-06T03:29:00.000+02:00

4 hele dager har jeg nå bodd i Lima. fortsatt storkoser jeg meg :)

på lørdag hadde vi frokost med de tre fjonge damene som skal ha spanskkurs i 3 uker med oss og begynte sånn smått på kurset. til min (og antakelig Britts) store glede ble det avansert og ikke begynnerkurs på meg.

dro på shopping med Eduardo, min vertsbror som er hjemme i helgene, og Geraldine, men shoppingen ble for min del sightseeng. fikk mitt første besøk i miraflores, den rike delen av lima, hvor majoriteten av turistene, shoppingsentrene, utestedene og rikingene holder til. veldig flott, og hele bydelen har utsikt til "the great pasific osean" (som jeg for øyeblikket har glemt det norske navnet på, fordi jeg såvidt snakker språket lenger:)

i går kveld var jeg ute og spiste med vertssøsteren min og en midlertidig beboende i huset vårt, maria jesus (chus) fra spania. deretter ble det disko på meg, Eduardo og noen av hans venner. ble virkelig imponert over hvor annerledes det var fra kristiansands kjære Leopold :P
for det første var stedet fullpakket, for det andre så danset alle, inkludert de som sto i baren, og for det tredje så spilte de bra musikk... ingen grøftefyll i Lima, bare sofistikerte reggetondansere :) me like... ble selvsagt litt dansing på meg og, men på bestefars ordre, bare med eduardo... fikk høre at "you dance like a latino, now you are a latino) det var jo bra, for jeg hadde gruet meg litt til å danse med et helt rom fullt av eksperter... kvelden sluttet kl 4 da jeg var så trøtt at jeg kunne sovna i garderoben (noe jeg IKKE gjorde(mamma):) fant oss en hyggelig taxisjåfør og kom meg helt til senga mi før jeg slokna.

ikke overraskende ble det ingen 7 o'clock joggetur med bestefar på meg i dag, men etter en tidlig frokost var jeg, tati og chus klare for et handlesenter. ble mye "se men ikke røre" (eller jalfal se,prøve men ikke kjøpe)
det var en veldig koselig tur. spiste på Friday's hvor de serverer noen sykt gode strawberry surprises og hvor man for 45 kroner får så mye mat at man (sånne som meg) ikke engang klarer halvparten.

har gått til innkjøp av 4 forskjellige typer vann i forsøk på å finne ut hvilken som smaker minst klor, og også en rekke små poser chips for å finne en sørlandschips-lookalike, men foreløpig ser det dårlig ut med chipsen (er halvveis i posene). nå skal jeg legge dem fra meg for å få lagt meg. er utslitt etter all vendringen på kjøpesenteret og planlegger å joine morgendagens 7o'clock...

her kommer noen bilder fra dagens comida:

og her er et litt festlig skilt som henger i de fleste
(om ikke alle?) bankene her:

foerste fra lima:)

2008-10-03T01:36:00.000+02:00

da var vi der... etter all ventingen og den fryktelig lange flyturen. egentlig var vi bare paa reise i ca et doegn, men siden lima ligger saa langt bak norge i tid, ble kvelden fryyyktlig lang. ble moedt paa flyplassen av en hel delegasjon fra tierra del ninos. etter ca en times kjoeretur i en meget misstenkelig bli, kom vi til det koselige huset hvor jeg skal bo. som jeg haapet: ingen edderkopper aller andre insekter:) foreloepig har jeg bare hilst paa tatiana (hun jeg bor hos) og hennes far (som jeg har tatt meg friheten til aa kalle bestefar, siden han allerede funker som en reserve) men det finnes en mor, som kommer naar hun er ferdig med aa jobbe i en annen by, og to eldre broedre. han ene bor i usa, saa han ser jeg nok ikke noe til.
dag 1 har vaert rar og gaatt veldig fort til tross for et litt langdragent, men interessant foredrag paa strommestiftelsens regionskontor. har alt rukket aa smake noen typiske retter og den beroemte chichaen (maisdrikk som smaker litt for soett og veldig solbaeraktig)
har ogsaa gaatt tur med bestefar. (ikke at jeg hadde faatt lov aa gaa alene..)
mitt foersteintrykk av byen jeg skal tilbringe mine neste 7 maaneder i er blandet, men tror definitivt jeg skal klare aa finne meg til rette. spesielt i familien Rubio

første farvel...

2008-09-26T11:51:00.000+02:00

da var dagen kommet for å si farvel for dette semesteret. alle har pakket og er klare til avgang.

i går hadde vi avskjedsfest med masse flott underholdning. kvelden endte med klemmer, latter og tårer. heldigvis sees vi alle igjen i mai til vårsemesteret.

menighetscupen

2008-09-23T09:34:00.000+02:00

forrige helg stilte Hald med to guttelag og et jentelag i menighetscupen.

utrolig men sant, jentene kom lenger enn guttene, om enn med litt flaks:)

(kamp 1: 0-0, kamp 2 og 3: vant på walkover. vant dermed pulja på loddtrekkning mot 0-0 laget. vant en kamp 2-0 på søndag og tapte 5-0 eller mer mot et farlig rutinert damelag på 30 +. kom dermed til bronsefinale, men var sulten og ville hjem så den orka vi ikke spille :)

her kommer noen bilder fra cupen:
å vente på pizza er kjedelig!

"modell valgte slummen"

2008-09-23T09:19:00.000+02:00

Kristiansand Avis var så hyggelige å intervjue meg tirsdag i forrige uke. Flott for meg, da det betyr ett mindre oppdrag på informasjonsarbeidet for min del. litt sjokk da jeg fikk se overskriften "modell valgte slummen". heldigvis stemmer ikke overskriften helt med innholdet i artikkelen, men syns likevel overskriften var litt vel drøy. må også få presisere at "fytti, det passer meg bra" ikke er et direkte sitat :) heller ikke det om den fyldige CVen. jaja.. for dere som likevel skulle ønske å lese dette intervjuet, er det å finne på nettsiden: http://www.kristiansandavis.no/

Ny informasjon om oppholdet mitt i Lima er kommet:
jeg skal bo hos familien Rubio den første måneden mens vi har språkkurs. gleder meg.
Etter språkkurset skal jeg bo sammen med en Peruansk dame som jobber på TDN (tierra de niños) fram til jeg skal hjem. jeg skal jobbe 4 dager og ha en studiedag i uka.

karneval

2008-09-19T11:04:00.000+02:00

Tia flyr. om en uke tar vi farvel med våre venner på Hald for de neste 7 månedene.

i helga skal halvparten av oss spille menighetscupen og neste uke blir travel. Karnevalet i går kveld var en suksess :) tror nesten bildene skal få snakke for seg selv ...

Avreisen nærmer seg!

2008-09-11T11:03:00.000+02:00

Nedtellingsdingsen til høyre viser 20 dager til avreise, hjemreisehelga nærmer seg, og jeg gleder meg til å reise. Etter en liten periode med "grueseg" tanker er jeg nå ved godt mot igjen :)

Dette blir bra. Forberedelsestia på Hald har vært flott. Miljøet er fantastisk og mulighetene uendelige. kommer til å savne den romslige mandalskauen når jeg begir meg ut på joggetur i Lima.

her er noen bilder fra lørdag kveld