kultursjokk...i Norge!

I Peru fikk jeg aldri det beryktede kultursjokket. visst var det forskjeller og ting jeg ikke likte, men jeg tror det faktum at jeg var så innstilt på at alle vanskeligheter var læring gjorde at kultursjokket aldri kom. takket være gode forberedelser på Hald før utreise og på infieldkurset i januar, ble alle mulige faresignaler raskt oppdaget og nedkjempet på kort tid...

da jeg kom hjem til Norge derimot, ble overgangen heller overveldende. jeg hadde selvfølgelig glorifisert min egen kultur og mitt eget folk i løpet av den tiden jeg var borte. det er ofte slik med noe/noen man savner; man husker bare det positive. i alle fall er det slik for meg, så da jeg kom hjem fikk jeg en litt ubehagelig overraskelse.

nei, alle nordmenn er ikke bare blide og hyggelige,

nei, gjennomsnittsungdommen bryr seg katta om resten av verden,

nei, det er ikke varmt i begynnelsen av mai,

ja, vi er ekskluderende overfor innvandrere,

nei, bussen kommer ikke ofte, og den koste flesk,

ja, alt er dyrt

nei, alle vennene mine er ikke i kristiansand lenger...

lista over skuffelser er lang, og det å se sannheten i øynene etter å ha kjempet så lenge for å innbille meg at nordmenn generelt er imøtekommende, gjestfrie og fordomsfrie, var tungt...

Det positive, det er alltid en positiv side av saken , er at jeg ikke lenge følger den samme strømmen som alle andre. jeg ser ting jeg før ikke ville lagt merke til, og jeg har muligheten til å gjøre en forskjell.

tirsdag hadde jeg og kristine 5 foredrag for 5 tiendeklasser på oddemarka ungdomsskole.

vi er alt igang, og det samme gjelder resten av Hald studentene :)