besøk, machu picchu og jungeltur

Etter mange måneders ventetid stod jeg torsdag 2. april endelig klar på Jose chaves flyplass i Lima for å hente lillebror, nila og lassa. Hurra!
















den første dagen gikk med til å sjekke ut nabolaget og besøke jobben min.


dagen etter, tidlig lørdag morgen, dro vi til Cusco. merket høydeforskjellen men heldigvis ble ingen syke. søndagen hadde vi en morsom turistsightseeing med en guide som snakket engelsk misstenkelig like Borat. Hoppet av turbussen i Ollantaytambo, hvor vi fikk noen tier til å handle og spise før toget gikk til Aguas Calientes, byen ved foten av Machu Picchu, hvor vi skulle sove. tidlig mandag morgen, kl 04, 15 for å være eksakt, stod vi opp for å være blandt de første på Machu Picchu, og for å få sjansen til å klatre opp på Waynapicchu (den toppen man ser bak på bildet. her drev inkaene astronomi osv).

Vi var utrolig heldige mad timingen. fikk besteget Waynapicchu, sett alt vi ville på Machu Picchu, og kommet oss ned og inn på en restaurant før det fine været måtte vike for noen tunge regnskyer.

dagens leksjon: det lønner seg å stå tidlig opp :)

På Waynapicchu

lamaer er morro. peruBorat lærte oss forskjellen på lama og alpakka. lama er større, med lengre hals. dette er altså lama. så vet dere det...

hadde en natt til i cusco og så dro vi til jungelen, nærmere bestemt Puerto Maldonado, ikke så langt fra grensa til Bolovia.

onsdagen var vi på heldags jungeltur. begynte med noen fine timer nedover elva. hadde med oss en koselig guide og en jente vi anntok var guidelærling eller noe slikt. besøkte et reddningssenter for dyr, hvor de tok inn skadede eller mishandlede dyr fra jungelen, behandlet dem, og forberedet dem på å bli satt fri.

de hadde masse aper i forskjellige farger og fassonger, fugler, panther og andre små kattedyr, tapirer, skilpadder og en rekke andre rare dyr jeg ikke vet navnet på.

jungelturen tok en interessant og overraskende vending da guiden plutselig stoppet ved et lite tårn og en slags vaierstige som førte opp til et kjempehøyt tre. "her skal vi opp" sa han, og lot meg gå først.

det at vi måtte gå med minst ti meters mellomrom gav meg ikke akkurat mer tro på at de stusslige sakene vi gikk på ikke ville falle sammen, og vi ende opp på bunnen av regnskogen, som var full av vann og sikkert masse giftige slanger og edderkopper. huff.

da vi endelig hadde gått de 90 metrene og kommet oss 42 meter over bakken endte vi opp i en slags trehytte, med en fantastisk utsikt.

trygt nede på bakken igjen, "broa/stigen" sett nedenifra.

klatringen av denne hadde kunnet måle seg med syklingen av dødsveien hadde den bare ikke vært så kort (viser til tidligere innlegg om dødsveien)

utsikten fra et tårn ved elva.

den søte apen som lagde koselyder når jeg klødde den på magen :)

lianer i jungelen, sett fra trehytta

torsdag kom vi tilbake til lima, litt slitne, men veldig fornøyde og glade, og så gjenstod bare litt sightseeing med meg som guide i sentrum og miraflores, testing av typiske retter og å slappe av de siste dagene. tuuusen takk mamma og pappa <3>