ferie er herlig

Etter 26 timer i en meeeget varm buss (vi snakker svette panner og fuktige seter) er jeg endelig hjemme i min egen seng i Lima. ferie er herlig, men å komme hjem er også bra. etter en flott uke med infield kurs er jeg nå veldig klar for å begynne å jobbe igjen på mandag.
men først litt om ferien (skrev jo litt i Puno, men bilder var en manglende faktor).
for de som har facebook ligger det flere og større bilder i juleferiealbummet:)

Ferien begynte med en kort flytur fra lima til Tacna med Thea og Kristine klokka 3 på natta.
Derretter fulgte en 1 times taxitur over grensa til chile...

framme i chile fant vi fram til hostel sunny days, et veldig koselig backpackerhostel med god frokost og god service :) hadde noen koselige kvelder med de andre Act Nowerne, med ligretto, matlaging og sjokoladespising.

soling er fryktelig kjedelig, og den ene dagen jeg orket å ligge på stranda holdt jeg ut bare fordi jeg hadde med meg en bok og mp3 spilleren... (likevel ble det retur etter 2 timer eller muligens mindre...)

(takk for solkremen forresten mamma, den hjalp nok godt siden jge var den eneste som ikke led under meget solbrendt hud i chile. skal aldri mer le av ageprotecting solkrem!)

gikk til innkjøp av en 16 kilos melon, og den hadde vi det veldig gøy med.. Thea døpte den "melonie", og Guro kunne ikke skjønne hvorfor :P

chile-gjengen på vei ut for å spise kylling og fries på nyttårsaften; den eneste sjappa som var åpen.

julestemning? neppe...

blåsing av nyttårsaftenpynt må til...

... men det er tydeligvis ikke alltid like lett:)

før kl 12 var alle i arica (som viste seg å være en festby folk reiser til for å feire nyttårsaften) samlet ute i gatene for å se et flott felles fyrverkeri og skåle det nye året inn:) stemningen var fantastisk og etterpå var det konsert med et typisk combia (søramerikas favorittmusikk) og som vanlig skuffet ikke vikingarne fra nord. fikk til en lang jenkarekke og mye liv og røre.

vegard demonstrerer hvor viktig det er å holdet kameraet stille når man skal ta bilde av nyttårsraketter..

1. nyttårsdag bestemte vi oss for å hoppe på en buss til Puno for å se Titicacasjøen. i Puno var det fryktelig fryktelig kaldt, og mens vi ventet på at stuepikene skulle skifte madrassen (som den forrige gjesten hadde vært så hyggelig å etterlate våte, gule og illeluktende flekker i) dro vi på shopping etter varme klær.

det ble handlet både luer, skjerf, votter, ullgensere og, for min del, en kjempestor poncho, men denne lua fant jeg ut at jeg kunne klare meg uten.

titicacasjøen er verdens høyeste navigerbare innsjø, og navnet titicaca betyr (nei nils, ikke caca som i spansk for avføring, det er med k) puma på quechua (sjøen er formet som en puma). den ligger ca 4000 m.o.h

vi besøkte sivøyene (øyer laget av siv, hvor det faktisk bor folk) og fikk teste ut sivbåtene... gikk ca 20-30 pers i denne.

Puno gjengen.. godt innepakket i ullundertøy og nyinnkjøpt ulltilbehør.

På vei fra puno til La Paz hadde vi en time i Copacabana og deretter måtte vi ut av bussen for at den skulle krysse titicacasjøen på flåte og vi i båt. så liiitt utrygt ut, og ikke rart at noen av flåtene med busser og bilder blåste litt av, med tanke på at de ble drevet fram av påhengsmotorer på størrelse med 9,9hesteren vi har hjemme i Norge, og styrt med lange pinner.

1 dag i La Paz dro vi på besøk til Alalay, barnehjemmet hvor Guro og Vegard jobber. som La Paz by, lå det flott til mellom de høye, snøkledte fjelltoppene.

dag to var det sykling av dødsveien på programmet, men av hensyn til enkelte familiemedlemmers nerver skal jeg ikke legge ut flere bilder av den turen :) var iallefall en kjempeopplevelse.

8 januar dro vi på et meget inspirerende infieldkurs i coroico, en søt liten by ca 4 timer ffra La Paz og ca 2000 meter lenger nede. hotellet var flott med utrolig utsikt.
dro på tur for å bestige et fjell jeg i farten har glemt hva heter, men høyden var ca 2500 m. var en slitsom men herlig tur...

da infield var ferdig den 14 januar var alles hjerner fylt med nye ideer og masse arbeidslyst, og vi dro glade og fornøyde tilbake til prosjektene våre for å starte andre halvdel av oppholdet.