En dag på jobb...

dagene på jobb er aldri like, så å fortelle om "en vanlig dag" er umulig. derfor har jeg bestemt meg for å fortelle om onsdag :)
klarer for første gang i peru, å komme meg opp 6 30 for å løpe i parken. herlig og forfriskende. om morgenen er parken full av treningsglade mennesker og ikke så avskrekkende som om dagen. etter en rask dusj har jeg god tid til frokost.
kl 8 30 tuter det i et bilhorn utenfor. "my ride has arrived"... på vei til jobb plukker den litt medtatte jobbcombien opp en rekke kontorfolk fra hovedkontoret i Villa el Salvador.
i halv ti tiden er vi framme og jeg takker for turen og drar til fots til CIJAC (casa juvenil infantil de arte y cultura) to kvartaler unna. jeg runder hjørnet og befinner meg plutselig i et mylder av barn. over 80 stk i alderen 6 til 12/13 år. de deles i grupper etter alder og får med seg noen promotører hver. promotørene er tidligere CIJAC deltakere som nå hjelper til som ledere. hver gruppe begynner på hver sin aktivitet, og etter ca 45 min bytter de. jeg hjelper til på gruppa 10-11 år, og når vi avslutter kl 11 30 har vi vært gjennom teater, dans, musikk og sancos (tidligere viste stylter). jeg er meget sliten etter sistnevnte aktivitet (der barna må løftes og støttes mye) så jeg setter meg i skyggen og betrakter de utrettelige gutta som spiller fotball.
før lunsj samles alle promotørene og lederne av aktivitetene for å snakke om dagens foreløp og hva som kan forbedres, en prosess som varer ca en time.
klokka er 1 når vi dumper ned på hver sin stol og bestiller en "dagens meny" inne på stamrestauranten. jeg og magen min har forlengst vent oss til å spise det som er på menyen selv om restauranten er i en forfattning som gjør at kresne nordmenn ville kalt den et høl, ei rønne eller bakteriefabrikk. syns maten er god jeg :)
da mat for peruanere er meningen med livet, varer lunsjpausen i ca 2 timer. folk har med seg kortstokker og sjakkbrett, men vanligvis går man lei etter en time og begir seg tilbake på jobb.
klokken 3 er det bandøvelse inne og sancos/malabares (stylter/sjonglering m.m) utenfor. jeg joiner den siste. band er ikke min ting, men kan gjøre mye nytte for meg innen både sancos- og sjongleringsøving. øvelsene slutter kl 5, men når jeg begir meg på tilbake mot kontoret klokken halv 6, er det fortsatt ingen som har tenkt å dra hjem.
på kontoret følger man sør-amerikansk tidsperspektiv, og selvfølgelig er ingen klare til å dra. jeg og santiago setter tven og sofaen i "fotballmodus" på venterommet og ser peru tape stygt mot colombia. endelig er alle klare til å gå, kl 7.
klokken 8 10 er jeg hjemme. orker såvidt å sjekke mailen mens jeg spiser noen skiver med banan før jeg stuper i seng, fornøyd og glad og klar for nye skippertak i morgen.