En annerledes Jul

mor lager varm sjokolade, slik den lages hver jul i familien Rubio.

julekaka...

klokken 12 legges jesusbarnet i krybba. derretter kan man spise og aapne gaver.

den sjonne hunden i sin nissedrakt. regnstyrhornene ville den ikke gaa med...

juletre

alle stoler i huset har faatt nisseluer

hagen by night

julemenyen :)

plaza de armas i arequipa

en englestatue alle turistene var veldig begeistra for.

vi spiste cuy... marsvin... smakte stekt skinn og ikke noe saerlig mer.

juleavsluttning eller seminar?

ja dere, da har jeg nok engang returnert fra en encuentro med leggene fulle av myggstikk. denne gangen fant begivenheten sted i lunahuana, en litt over 3 timer lang kjøretur fra lima på en vei som minner mistenkelig om flåklypa, med unntak av at farten er tidoblet. langs veien var det så mange små åndehus (små hus man bygger der noen har død, slik at skjelen deres ikke skal fare rundt å plage folk i nærområdet) at jeg ikke klarte å telle. ofte var det samlet små klynger på 5-8 stk etter busskrasj... betryggende? lite... heldigvis kom vi oss både frem og tilbake i god behold på tross av en busssjåfør som var ivrig på gasspedalen.

er ikke helt sikker på om det var juleavsluttning eller saminar jeg var på, for på dagen var det strengt program med jobbing i grupper og forelesninger om viktige temaer anngående tierra de niños. deltakerne var alle ansatte i prosjektet,med unntak av noen få som ikke kunne komme, ca 60 deltakere. min spansk er ikke så god at jeg klarer 7 timer daglig med tunge foredrag, så hjeldigvis var jeg blitt tatt med i komiteen som arangerte, og fikk sysle med andre ting under foredragene da det ble for tungt. (bildet: komiteen)

det jeg har lært om tierra de niños etter disse 4 dagene er at det er en veldig omfattende organisasjon med mange samarbeidspartnere, og at de er en utrolig livlig og morsom gjeng (samt at mat er viktigst i verden, nest etter arbeidet de gjør, som de virkelig brenner for).

Kveldene var aldri kjedelige og på programmet stod bl.a innvielse av de nyeste ansatte (deriblandt meg, som også måtte delta på en merkelig hinderløype), karaokeaften, juleavsluttning m/middag, prisutdeling (14 morsomme priser der jeg desverre men ikke overraskende ble årets barbie), dansing og underholdning fra hvert kontor.

Ventanilla kontoret, som jeg jobber på, hadde forberedt(eller, hadde som intensjon å forberede) en framføring av den kjente sangen "Pedro navaja", hvor jeg på castingen var så "heldig" å bli plukket ut til å spille tweetie, den kvinnelige hovedpersonen, derav anntrekket på bildet under.

Det andre bildet er maximo som politi (dosetet skal brukes som ratt:)

Gg her er ventanillakontoret samlet etter den litt improviserte forestilling. vi vant :) jippi

Siste kvelden hadde vi "julemiddag" og gaveutdeling til hemmelig venn. var en morsom men litt langdragen sesjon, da alle 60 hemmelige venner skulle røpes mens resten så på og gaver skulle åpnes. etter at klokka var passert 1 30 var vi endelig ferdige og tierra de niños' gale ansatte intok dansegulvet :)
(siste bildet)

koselig helg med Thea og Kristine

På fredag leverte jeg inn oppgaven min og den siste bokrapporten.
Endelig ferdig med det som har stresset meg i ganske lang tid nå.

Lørdag dro jeg til Miraflores for å møte Thea, noe som gikk fint etter litt fram og tilbake litt feil møteplasser:) rakk å teste ut en starbucks kaffi, noen popcorn av den søte sorten (jærk) og noen herlige crocks vesker før vi måtte finne veien til combien for å dra til Theas residens i Villa Maria

Senere på kvelden dro vi og Kristine (litt ufrivillig) på en fest ikke så langt unna. Vi hadde blitt invitert av han som var leid inn som DJ og Thea mente vi iallefal måtte være der en liten stund. vi fikk en aldri så liten overraskelse da det viste seg at guttene gikk i dress og jentene i finkjolen med høye heler. vi for vår del annkom i jeans (liten kommunikasjonssvikt i invitasjonen). Vi var endt opp i en 18 års dag. her er tradisjonen at jentene feirer 15 årsdagen og guttene 18 års dagen med venner og familie som en rimelig høytidelig affære, der bursdags"barnet" gjør sin entre sammen med sin mor, derretter taler ca 6-7 personer, før 18åringen må danse en etter en med alle damene i familien og deretter med single jenter mens resten klapper takten og (for vår del) føler seg utilpass og malplaserte. etter ca 2 timer på denne festen kom vi oss ut og hjem.

til tross for den sinsykt høye musikken fra kombinert barnedåp og ettårsdag i nabohuset (som varte til i 7-8 tia på morraen dagen etter) fikk jeg en god natts søvn før vi dro på stranda dagen etter. det var en herlig belønning for endelig innlevert oppgave.

Nå gjenstår bare en uke på seminar med Tierra de Niños før jeg er klar for julefeiring i Arequipa og derretter : FERIE!!! jippi

Måtte bare ta med dette bildet til slutt. dette er en av maaange julebutikker... nice:)

wanted: julestemning

Det er 8 desember, mandag.
Hadde jeg vært i Norge, hadde jeg i går vært på gården med mamma og pappa. Jeg hadde hjulpet pappa med snømåking og mamma med å bake kakemenn, og på kvelden hadde vi testet ut baksten mens vi tente det andre lyset i advendtsstaken. Mamma hadde sikkert insistert på å synge adventssangen og meg og pappa hadde holdt ut, men nektet å synge. Det hadde vært fyr i peisen...

Det er vanskelig å ikke se for seg de mest idylliske med Norsk adventstid når jeg sitter her i Peru, alene blandt peruanerne, som synes å ha lite adventstradisjoner. Det er klart det merkes at det nærmer seg jul. Allerede i slutten av oktober var den første dosen glorete julepynt framme i butikken, og fra midten av november har det blitt spilt klassiske amerikanske julesanger i alle supermarkeder,kjøpesentere og butikker. likevel er det noe som mangler.
kanskje er det fordi det er så varmt, eller fordi det er så lyst konstant. kanskje er det mangelen på pakkekalender, julebakst og gaveinnkjøp....
Uansett har jeg innsett at jeg får en litt annerledes jul, så jeg får gjøre det beste jeg kan ut av den.
Skal til Arequipa med vertsfamilien for å feire jul, og jeg tror det kan bli veldig interessant. Har dessuten fått høre at Arequipa er en spennende by. Jeg planlegger å bruke resten av juleferien sammen med flere nordmenn(og kvinner) mens jeg jobber med brunfargen:)
Det skal nok bli en fin jul. Men må nok late som om det er sommer.

julekortadresse:

hei alle dere som har spurt etter adressa for å sende julekort :)
takk, det blir koselig med post.
her er den, men jeg ville sendt tidlig, for aner ikke hvor lang tid posten tar.
tipper et par uker.

Kristin Espegren
Pasaje Quilla 1808
Lince, Lima
Peru

Ellers, mamma og pappa, ønsker jeg meg en melkesjokolade:)
eller en kakemann.
Er igang med å sende julekort selv og det er gøy.
håper alle kommer fram.

El encuentro de jòvenes

Forrige uke tilbringte jeg for det meste på et konferansesenter i utkanten av Lima, hvor klimaet er varmere og hvor de hadde volleyball og fotballbane og et søtt lite badebasseng. grunnen til dette var at strømmestiftelsen arrangerte et 4 dagers seminar fra tirsdag til lørdag for unge deltakere i samarbeidsprosjektene i Bolivia og Peru.

Det ble holdt foredrag om mye viktig og deltakerne lærte fikk også snakke mye fritt og samarbeide i grupper. Målet var å dele erfaringer mellom prosjektene, som alle har strømmestiftelsen som felles støttespiller og som alle jobber med barn og unge.

Jeg var med i arrangementskomiteen og drev med administrasjon mesteparten av tiden. Deltakerne var i alderen 12 til 19 år og ordentlig ivrige etter å lære. Selv om noen av de eldste deltakerne var på min alder, merka jeg fort at mentalt sett var vi ikke det. jeg følte meg som 30. disse barna er blandt de skarpeste fra sine lokalsamfunn. likevel kommer de fra de fattigste delene av Peru og Bolivia, og det er stor forskjell på en 19 åring i Peru og en 19åring i Norge. (her får jeg høre jeg har hjerne som en 30åring)
Kveldene gikk med til sosiale aktiviteter(når vi ikke spiste, noe jeg følte vi gjorde konstant, og som kanskje er sant med tanke på at han som lagde programmet er ytterst glad i mat) som bading i bassenget, fotball eller volleyball. den siste fotballkampen var jeg så naiv å tro at norsk myggspray ville hjelpe mot peruansk mygg, så jeg har nå 21 feite myggstikk, og det er bare på leggene.

Det var ikke vanskelig å se at disse barna har vært med i prosjektene over lengre tid. Deres evner innen fri tenking, og deres selvtillitt overrasket meg stort. Alle deltok i arrangementene og alle hadde de talenter å vise frem, og alle hadde nok av selvironi.

Da vi avsluttet lørdag morgen, var alle deltakerne storførnøyde og rikere til sins, ikke bare deltakerne, men også arrangørene vil jeg tro :)