fornøyd og glad

nå har jeg bodd her i en hel måned. tia flyr. etter en hel uke på jobb er jeg fortsatt bare fornøyd. har testa ut litt forskjellige teder å jobbe for å finne ut hva som passer best(siden jeg er den første "frivillige" til å teste ut dette prosjektet må vi finne ut hvor det er greit å jobbe for en ikkeheltferdigspansktalende:)

Tirsdag var jeg på en skole.rakk såvidt å komme inn porten før jeg ble overfalt av en skokk av småjenter som ville holde meg i hånda og kysse meg på kinnet. tok lang tid å komme meg til klasserommet hvor jeg fikk en kjempeapplaus etter å ha lært dem ordene big, small, good og bad. ungene er helt ville etter å lære engelsk.


Onsdag ble jeg med josé og pochi (lærerne) for å ha musikk og sancosøvelse. nå på våren (her er året motsatt av norge) er det ikke så mange barn hver dag, fordi det er mange som leser til kommende eksamener, men på høsten 08 (våren vår) var cet ca 150 til sammen på musikk (trommer,gitar og panfløyte) sancos (stylter), drama, volleyball, fotball, sjonglering, mimikk, diablo og en del andre ting som jeg ikke husker navnet på. alle disse tingene fremmer selvtillit hos barna og ungdommene som kommer.



jeg hadde det kjempegøy med å lære meg sancos og litt gitar (gitarlæreren var veldig ivrig, og ettermye strev klarte jeg å klimpre en liten sang). underviste til og med noen jenter i sjonglering.

Etter jobb dro vi for å spise. den lange bilturen fra ventanilla til lima blir aldri kjedelig med tdn gjengen.



Torsdag var jeg igjen på øving med sirkuset (:) og da vi skulle ha lunsj, noe som er en flere timer lang affære i dette landet, viste det seg at det var en felleslunsj med lærere og ca 4 elever fra hvær av forskjellige skoler i pachacutec. flott med kylling og pomesfrittes, men ikke like kult når halvparten av 15 åringene driver å filmer meg med mobilen sin mens jeg spiser...

etter lunsjen ble det en (for min del pinlig) fotosession der samtilige av skoleelevene (og noen av lærerne!) skulle ta bilde med meg. er fortsatt lemster i lårene etter alle gangene jeg måtte bøye meg ned for å passe inn i bildet. skal si folk er lave her:P

Fredag er normalt den dagen jeg skal lese pensum og ha fri fra jobb, men ei av jentene hadde spurt så fint om jeg kunne komme

på åpningen av sjokoladeriet deres, så jeg tok en taxi til ventanilla for å joine. kjøkkenutstyr og inventar er finansiert av strømmestiftelsen og elevene var veldig takknemlige. alle skulle holde en liten tale, og jeg ble aldri så lite rosa da jeg ble bedt om å si noen ord og utbringe skålen ... ante ikke noe om prosjektet så det endte med at jeg meddelte at sjokoladen så god ut :)

i dag skal jeg på jobblunsj med alle på kontoret. lurer på om det går en dag her uten at denne gjengen er samlet... uansett er jeg superfornøyd og gleder meg til 6 måneder med dem.